Etter å ha lest innlegget sitter jeg igjen med et inntrykk av at her er det mange negative følelser som presser seg fram. Jeg kan godt forstå at Ødegård blir provosert på andres vegne, spesielt når det gjelder negative bemerkninger om barnas innsats – enten de spiller eller følger toget.
Jeg er enig i at sosiale medier ikke er den beste arenaen for å diskutere alt. I mange kommentarfelt kommer det fort mye grums og løse kanonskudd fra folk som føler seg selvsikre og på offensiven bak skjermen.
Det har også vært saklige ytringer og konstruktive forslag til endringer av ruten slik at beboerne ved omsorgssenteret får delta i den store folkefesten. Men det nevnes ikke med et ord i Ødegård sitt innlegg.
Kritikken som jeg har vært med på, blant annet gjennom fjorårets innlegg (6/6-22) og min kommentar på kommunens nettside i år, inneholder ingen spydigheter eller nedsnakking av korpsets innsats. Det gjorde heller ikke Jan Sande sitt innlegg den 15/5-23.
Sande skriver riktignok at han synes det er trist at toget ikke lenger passerer Korgen omsorgssenter, men det må være lov å føle med sine tidligere medpasienter. Noen må også være deres stemme siden de færreste av dem har teknologisk kompetanse til å ytre seg offentlig gjennom innlegg og kommentarer.
Dessuten var jeg, som er en av kritikerne av den nye ruten, tilstede på jobb på 17. mai. Forøvrig for fjerde år på rad. Jeg kan godt fortelle at vi hadde oppbemannet på somatisk avdeling og at det tilfeldigvis var slik at det var få alvorlige/akutte situasjoner som gjorde at det var mulig å få så de som ønsket å få med seg korpset fra vår avdeling klare til klokken 10.30.
Det var altså en blanding av god planlegging, effektiv innsats av ansatte og elementer av flaks, som null sykefravær og stabile pasienter som førte til at de kunne være klare så tidlig på dagen.
Jeg må også berømme alle pårørende som bidro, enten inne på avdelingen eller som publikum utenfor. Pluss at det i år som i fjor var flere ansatte som befant seg blant korpset med sine familier for å lage god stemning.
Ødegård fremhever at ansvaret for at våre foreldre og besteforeldre skal få en fin 17. mai er pårørendes ansvar. Her vil jeg minne om at det ikke er alle som har pårørende som er i stand til å ta dette ansvaret. Noen pasienter har heller ikke pårørende.
Som samfunn har vi alle et ansvar for at eldre skal ha det godt og være inkludert.
Videre erfarer hun at både eldre og yngre i fjor og i år var fornøyd med de nye endringene. Her er det rom for å nyansere bildet.
Jeg har selv hørt flere pasienter si rett ut at de er skuffet over at de ikke blir inkludert på samme måte som før. Flere enn hva jeg kan telle på en hånd. Og jeg jobber på en avdeling som har mellom 14 og 18 pasienter (antallet varierer på korttidsavdelingen), hvorav flere kommer fra Hemnesberget og Bleikvasslia. Ødegård har derfor ingen grunn til å stusse over at engasjementet for den nye togruten også kommer fra perifere deler av kommunen.
Det sies at 17. mai er barnas dag. Jeg mener at 17. mai er hele Norges dag og må inkludere alle aldersgrupper. Etter 18 år i eldreomsorgen er mitt inntrykk at nasjonaldagen er den høytidsdagen som de eldre setter aller størst pris på.
I tillegg er dette den eneste høytidsdagen de fleste har mulighet til å delta på en naturlig måte ved å være tilskuere, synge med og vifte med flagg.
Musikken er selvfølgelig av betydning, men det er vel så viktig for de eldre å se toget i sin helhet; få med seg den store folkefesten og vinke til familie, venner og bekjente.
Kanskje kunne man kortet ned på spillingen slik at stunden ikke blir for lang og fører til lang ventetid og oppløsning bakerst i toget?
Men jeg skal gi Ødegård rett i noe av det hun skriver:
- 17. mai-komiteen skal selvfølgelig ikke være alene om ansvaret for at de som oppholder seg på sykehjemmet får en bra 17. mai.
- Selv om jeg ikke har fått med meg surmagede motforestillinger på sosiale medier i år, tviler jeg ikke på at det har vært det. Hvis disse kritikerne ikke selv tar initiativ til å delta i toget eller når korpset spiller for oss, burde de ha vett til å holde fingrene fra tastaturet og la munnen være lukket. Eventuelt uttale seg mer balansert og løsningsorientert med innestemme.
- Nedlatende kritikk som går på barnas innsats hører ingensteds hjemme. De får jo også med seg mye på sosiale medier, selv om Facebook nå har blitt en plattform som domineres av voksne og eldre.
- Kritiske røster, meg inkludert, burde til neste år henvende seg direkte til 17. mai-komiteen i god tid med forslag til endringer.
Angående punkt 4 har jeg fått kjennskap til at det i år var noen som overfor eller i komiteen tok til orde for at toget burde å gå forbi sykehjemmet. Ellers har det jo også vært andre forslag i sosiale medier som f. eks at toget kan starte på Aspmoen.
Jeg vil igjen minne om eldrereformen «Leve hele livet» som har som mål å ta vare på eldres forhold til familie, venner og sosiale nettverk og møter på tvers av generasjoner.
17. mai er en utmerket mulighet til å strekke seg etter dette målet. Jeg håper det er mulig å lage en ny rute som både tar hensyn til antall skritt for de som spiller og følger toget og som også inkluderer pasientene og beboerne ved Korgen omsorgssenter.
Til slutt: Etter hva jeg erfarer det vanlig at 17. mai-tog landet rundt passerer institusjoner der eldre bor. Da er det heller ikke så rart at det blir diskusjoner og debatter når togruten på et sted endres i de eldre og sykes disfavør.
Det er fort gjort at det går en kule varmt når engasjementet er stort. Elisabeth Ødegård skriver at hun reagerer på mye av retorikken som har fulgt med motstemmene; at det slår negativt ut for en gruppe mennesker som står på både før og under feiringen. Dette kan jeg godt forstå.
Etter min mening burde hun også se nærmere på egen retorikk. Jeg oppfatter i alle fall deler av innlegget som både syrlig og sarkastisk og lite imøtekommende overfor konstruktive motstemmer
Lena Stien