Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg noterer meg at det finnes mye ekspertise rundt om i kommunen på hvordan man best skal feire nasjonaldagen her i Korgen. Feiringen later til å gå smertefritt for seg på de andre tettstedene.
Hvem er nå jeg til å uttale meg i denne saken? Jeg har rukket å feire 56 nasjonaldager, de aller fleste av dem i korps. Jeg har spilt på nasjonaldager fra Hammerfest i nord til Oslo i sør. De siste 28 år i Korgen.
Det store tema later til å være hvorvidt toget skal gå forbi Korgen alders- og sykehjem eller ikke.
Dette skjedde for første gang i fjor, og årsakene til det var mange:
- Bak sykehjemmet er det trangt, det er ikke nok plass til at hele toget kan stå der samtidig – lenge. Det betyr at de som gikk bakerst i toget ikke ante hva som skjedde fremst. Korpsene spilte og mens det foregikk, oppløste deler av toget seg.
- På returen var ofte halvparten av tog-gjengerne borte – både fordi de allerede hadde gått ganske langt opp Danieldalen, og fordi de ble lei av å stå i ro på forsiden av sykehjemmet.
- En togrute fra kirka, opp Danieldalen og Tømmerheia er langt for små føtter – og kanskje også for gamle føtter. Mange sto over tog-gang på grunn av lengden. Det handler ikke om at barn skulle sjekke telefoner, slik det hevdes på facebook – det er det vår generasjon som gjør.
- En korps-musikant har mange oppdrag i løpet av denne dagen. Det gjør vi med glede. Det skal spilles på 5 tettsteder og det er mye logistikk i den forbindelse. Det er flaggheising, morgen-defilering og 5 borgertog. 9-åringen som marsjerte ved siden av meg, hadde 22.000 skritt på sin klokke denne dagen. Jeg nevner det fordi det hevdes at unger er late og ikke orker å gå.
- En kortere togrute gjør sitt til at unger både i og utenfor korps har krefter igjen etter toget til å leke og kose seg. Og det er vel det denne dagen egentlig bør handle om?
Jeg erfarte både i fjor og dette året at folk var fornøyde med denne endringen. Både gammel og ung. Så hvem er denne endringen egentlig verst for? Jeg stusser over at dette engasjerer folk fra både Hemnesberget og Bleikvassli. Det er en rørende omsorg for beboere på Korgen alders- og sykehjem. Det er interessant fordi korpset spilte der (annonsert i programmet) – og da så jeg hverken kritikere eller så mange andre der. Jeg er ukentlig på dette senteret og jeg ser dere ikke der – heller ikke 17. mai. Poenget mitt er at ansvaret for at våre foreldre og besteforeldre som bor der skal få en fin 17. mai, er ikke komiteens oppgave og ansvar. Det er pårørendes ansvar.
Trist at ikke 17. mai-toget i Korgen går til omsorgssenteret
Utakk er verdens lønn. Korpset bestemte at vi på vår vei til Bjerka-toget skulle legge inn en spilling utenfor eldresenteret. Vi har buss fra Korgen til Bjerka og vi legger inn en stopp på Aspmoen. Det er , ifølge våre kritikere, heller ikke bra nok. Jeg leser at det er alt for tidlig for beboere (klokken halv elleve), og at noen ikke kan komme dit fordi barna ikke rekker lekene som starter på samfunnshuset klokken 11.00.
Vi spilte i ca 25 minutter og var altså ferdige kl. 10.55. Jeg tenker at det er masse tid igjen til å leke. Det som også slår meg er at det er mer musikk der oppe med årets ordning enn det var tidligere. Men jeg gjentar – hvor var dere?
Jeg reagerer også på retorikken i disse diskusjonene. Ord som «dårlig gjort», «slemt», «vondt», «trist», «flaut» og «kamp» blir altså brukt for å hevde sitt syn overfor en gruppe foreldre som står på dag og natt for at alle skal få en fin feiring. Har dere glemt hva denne dagen egentlig handler om? Vi feirer at vi er et fritt og uavhengig land, og vi kaller det barnas dag. Skal vi se dette i et litt videre perspektiv? Hvor stort er egentlig dette problemet? Kanskje skal man heller vurdere å takke komitéer og alle andre som står på både før og under feiringen? Og kanskje hører ikke disse spørsmålene hjemme i sosiale medier? Hva med å ta denne henvendelsen direkte til 17. mai-komitéen? Ansikt til ansikt? Jeg har sjelden sett at store spørsmål blir løst via sosiale medier. Snarere tvert imot. Hvis man har noe å si, så si det i riktig forum. En samtale gir ofte svar på det man lurer på. Jeg tenker også at hvis man har innspill til endringer og gjennomføring av feiring, så er det sikkert ledige plasser i neste års 17. mai-komité.
Det slike nett-diskusjoner fører med seg, er blant annet at gleden ved denne dagen forsvinner. Det tar motet fra dem som prøver så godt de kan å lage en fin dag. Det er lett å sitte hjemme foran en skjerm og mene mye, men jeg gjentar oppfordringen; innhent fakta før dere uttaler dere skråsikkert og bombastisk. I stedet for å fokusere på det positive ved denne dagen, hauses det negative opp. Det minner meg om gutten som ikke ble glad for en is, men sur fordi han ikke fikk to.
Få ting får fram mer aggresjon enn å rokke ved tradisjoner – men husk at toget har hatt andre ruter tidligere – og vi overlevde det også.
Jeg siterer ofte Hanna Kvanmo – hun sa at det er viktig å prioritere hva vi skal ergre oss over. Ord som lat og dårlig gjort er ikke det barn fortjener etter å ha marsjert en hel dag for å glede bygda.
Korgen, 18. mai 2023
Elisabeth Ødegård