17. mai er kanskje årets viktigste høytidsdag for beboerne ved omsorgssenteret, påpeker innsenderne av leserinnlegget.
17. mai på Korgen omsorgssenter. 17. mai er kanskje årets viktigste høytidsdag for beboerne ved omsorgssenteret, påpeker innsenderne av leserinnlegget. FOTO: Knut Martinsen

Kan forandringene i årets 17. maifeiring endres til noe enda bedre?

Flere ansatte og beboere ved Korgen Sykehjem syntes det var synd at årets 17. maitog ikke passerte omsorgssenteret slik tradisjonen har vært.

Gleden var stor over skolemusikkens fine konsert om formiddagen. Flere dukket også opp i finstasen og flagget for å lage god stemning. En av beboerne ble så rørt av skolemusikkens opptreden at tårene trillet. Det var gode tårer. Da de var ferdige med å spille sa hun: «Dette lever jeg lenge på». Hun forble beveget i en lang stund etterpå. Sånt gjør inntrykk på oss som er på jobb på 17. mai.

Vi som jobber på omsorgssenteret hjelper ikke bare beboerne med helsehjelp og omsorg. Vi forsøker også å gjøre hverdagen så normal som mulig. Likevel er og blir et liv på en institusjon preget av noe kunstig. Uansett hva vi gjør, klarer vi ikke å gjenskape det naturlige og normale som finnes utenfor institusjonens vegger.

For beboere som har nærværende pårørende blir det kunstige erstattet av noe naturlig og normalt innimellom. Høytidsdagene bringer også inn elementer av normalitet for beboerne. Tradisjonene knytter oss alle sammen i et fellesskap.

17. mai er kanskje årets viktigste høytidsdag for beboerne ved omsorgssenteret. Det er også bare denne dagen de fleste har mulighet til å delta aktivt i en offentlig festmarkering på et naturlig vis ved å vifte med flagg til de som spiller og vinke til kjente og kjære. Synge med i «Ja vi elsker». Være inkludert. Være en del av den store folkefesten.

Vi som jobber på sykehjemmet ser hvor mye dette betyr for de som bor der; hvordan de reagerer når de ser det feststemte folkelivet, hører musikken, hurraropene og barnelatteren. De gode og dype følelsene som følger med denne stunden, varer for mange i lang tid og bidrar til å gi livet mening.

Det var veldig fint at skolemusikken spilte for oss og at flere kom for å gjøre dagen til noe ekstra. Uten å redusere deres fantastiske innsats og tilstedeværelse kan vi likevel si at det ikke ble det samme volumet og stemningen som 17. maitoget ville gitt.

Endringen av 17. mai-togets rute var begrunnet i at flere synes den tradisjonelle togruten er for lang. Vi har forståelse for dette, men håper at det er mulig å løse dette på andre måter enn å kutte ut runden på Aspmoen. Går det an å kutte i en annen distanse? Vil det være mulig å ha pauser i spillingen eller starte toget et annet sted? Kanskje kunne noen av oss som jobber her på omsorgssenteret blitt med under neste års planlegging for å se om vi kan bidra med forslag som vil inkludere beboerne i større grad?

I Avisa Hemnes 25/5 ser vi at Elisabeth Ødegård mener det har vært for mye negativ kritikk rundt årets endringer. Vi ønsker ikke å legge sten til byrden, og håper at dette innlegget ikke oppfattes som klaging, men som et ønske om å finne en enda bedre løsning som både tar hensyn til de som spiller og går i tog og beboerne/pasientene på omsorgssenteret

Lena Stien, Marlen Wie Eriksen, Tone Sæterstad, Elisabeth Martinsen, Elisabeth Kristin Målvatn, Rigmor Solvang Oksfjellelv, Ingvil Wollan og Karoline Sandvær