Enhetsleder barnehage, Heidi Lien sier at barnehagens ansatte får mer tid til å utføre pedagogiske lovpålagte oppgaver etter innføring av matpakkeordning. Hun ønsker ikke å gå tilbake til den gamle matordningen.
Koronatiden har påvirket samfunnet vårt i alle ledd, barnehager intet unntak. Matservering ble løst på ulike måter i landets barnehager, med fullkost, delkost, nullkost og alt det innebærer av følger for partene. Etter gjenåpning av landet har det ført til diskusjoner og nye ordninger. Vi har snakket med enhetsleder Heidi Lien for å finne ut litt mer, og om situasjonen i Hemnes er unik.
Likt i flere kommuner
– Hvordan fungerer matserveringen i resten av landet? Er denne ordningen som dere har gjeldende her veldig uvanlig?
– Det har vært litt ulikt hvordan kommunene har løst matordning etter koronaen. Det er flere som har forlenget bruk av matpakke, mens andre har gått tilbake til ordninger de hadde fra før. Vi ser også at noen kommuner ansetter egne kokker som har ansvar for matserveringen i barnehagen. Noen barnehager har alltid hatt matpakker, og fortsetter uforandret slik nå også, slik som Frikultbarnehagen på Hemnesberget, opplyser Heidi Lien.
– Vi har hatt litt kontakt med barnehager i Luster, som er i samme situasjon som oss. Det har vært interessant. Der er det også likt i argumentasjonen som brukes både fra fagfolk og foreldre. Men matordning i barnehagene er altså en sak på nasjonalt nivå, ikke bare lokalt, fortsetter hun.
Koronatilpasninger
Heidi forteller koronasituasjonen tvang dem ut av det som var matsituasjonens «normal» og at det gav dem erfaringer rundt ressursbruken som de ellers ikke ville fått. At det er vanskelig for andre å se hele bildet har hun full forståelse for, og mener barnehagene kan bli bedre på å synliggjøre hvordan barnehagene jobber.
– Koronasituasjonen har påvirket andre ting enn matsituasjonen i barnehagen, som bruken av kohorter, eller små grupper, som vi har sett fungert veldig fint. Små grupper med faste voksne er trygt og fremmer både trivsel og læring.
Matsvinn
– Foreldrene sier de må kaste mye mat, og at det er vanskelig å variere og finne rett mengde mat til barnet sitt. Har du en kommentar til det?
– Her har man jo mulighet til et godt samarbeid med foreldrene, og samtaler om omfang. Vi kastet masse mat hver dag i barnehagene tidligere, jeg tenker at det er mye mindre som må kastes nå. Ved den tidligere matordningen ble det av en ansatt smurt mat på forhånd, med et par- tre ulike påleggstyper. For å beholde personalet ved bordet sammen med barna og unngå unødig trafikk og uro under måltidene ble det gjerne smurt litt ekstra. Dermed ble det også kastet mye mat. Ved måltidene der de større barna også smurte selv, ble det også kastet mat, da barn ikke alltid vet hvor mye de klarer på, og dermed ofte forsynte seg uten å spise opp, klargjør Lien.
– Det blir et tett samarbeid med foreldrene rundt maten, og dialog rundt omfang og innhold. Mat er lett å veilede på, da det er så konkret. Vi har fått mange tilbakemeldinger om at foreldrene har bedre kontroll på hva barnet deres har spist, og at de er fornøyde med det. Det er lett å se i matboksen hvor mye og hva barnet har spist, i motsetning til hva de voksne tidligere hadde mulighet til å få med seg av hvor mye hvert enkelt barn rundt et bord med mange spiste, tilføyer enhetslederen.
Oppfyller rammeplankrav
– Det argumenteres for at «Personalet skal legge til rette for at måltider og matlaging bidrar til måltidsglede, deltakelse, samtaler og fellesskapsfølelse». Tenker du at dette er noe som faller bort når barna har med matboks, at dere ikke fyller rammeplanens krav?
– Nei, jeg mener vi fyller rammeplanens krav mye bedre nå. Det er en ro rundt bordet, som vi ikke hadde før. De ansatte kan sitte i ro, ha samtaler med barna, uten å reise seg for å hente mer mat, eller bestikk, eller gå rundt bordet for å hjelpe alle å smøre mat. De ansatte kan også lese ei bok under måltidet, så det er en helt annen pedagogisk situasjon, Erfaringen fra barnehagene er at dagens matpakke-måltid er uten tvil en positiv pedagogisk aktivitet slik den gjennomføres i dag, svarer Heidi.
Stimulering av bolyst
– I interpellasjonen nevnes det at dette rammer bolyst og vekst, hva tenker du om det?
– Jeg mener en slik ordning som vi har nå, der vi ser helheten i opplæringsløpet, verdien av kvalitet i tidsbruk og samspill med barna, burde gjøre det motsatte; stimulere til bolyst. Vi har fokus på kompetanseheving av personalet i barnehagen, som jobber med barnehagens kjerneoppgaver, til beste for barna. Vi har fokus på overganger, både innad i barnehagen i hverdagen, mellom avdelinger og overgang til skole. Dette krever voksne som er til stede og har muligheten til å bruke tid på hvert enkelt barn. Det er mange barn som ikke takler slike overganger så godt på egenhånd, og trenger mye støtte, redegjør hun.
Lien forteller at da rådmannen la frem sitt budsjettforslag for politikerne den 20.10.21, informerte han om prioriteringer gjort i barnehagesektoren. Her er det i budsjettforslaget for 2022 tatt med et tiltak med utvidet åpningstid i Bjerka barnehage, slik at også pendlere kan benytte barnehagene.
– Dette er et viktig tiltak med tanke på å være en attraktiv bokommune, også for pendlere.
Satsing i barnehagesektor
–Ved å prioritere dette tiltaket, fant ikke rådmannen rom for å ta med tiltak om matservering i barnehagene. Dette er en vurdering som støttes fra enhetsleder barnehage, med bakgrunn i barnehagenes positive erfaring på dagens matpakkeordning, samt viktigheten av å skape et trygt og godt psykososialt barnehagemiljø, melder Lien og fortsetter:
– Rådmannen har fra 2023 og resten av økonomiplanperioden, tatt med tiltak om utvidet åpningstid i alle barnehagene. Rådmannen poengterte at kostandene knyttet mot tiltakene er gjort med bakgrunn i en kartlegging blant alle foreldre, foretatt våren 2021. Det er forventet at når ordningen er kommet i gang, og blitt kjent, vil kostnadene til tiltaket stige, og forventet opp mot 3 til 4 millioner pr år. Dette viser at det vil i de kommende år være en stor satsning på barnehagesektoren, poengterer Enhetslederen.
Overskridelser hver måned
– Var den gamle matordningen foreldrefinansiert i sin helhet?
– Nei, så absolutt ikke. Den gamle ordningen dekket ikke noe av utgiftene til lønn og drift av matserveringstilbudet. Den dekket knapt de utgiftene barnehagene hadde til mat, drikke og frukt.I en av de store barnehagene hadde de allerede etter tre måneders drift overskredet foreldreinnbetalingene med 10.000 på bare innkjøp av mat, drikk og frukt, angir Lien.
– Tenker dere at det er den gamle ordningen foreldrene ønsker tilbake?
– Nei, vi tror egentlig ikke det. Jeg tror nok ikke foreldrene var klar over hva den gamle ordningen innebar, med tanke på ressursbruk. Foreldre ønsker nok ikke at personalet heller skal bestille mat og ta imot varer, vaske kjøleskap osv. isteden for å være sammen med barna deres, oppgir Heidi.
Enhetslederen forteller at de bruker appen Min barnehage, til å synliggjøre en del av hverdagen for foreldrene. Med tekst og bilder.
– Dette får vi veldig mange gode tilbakemeldinger på, og foreldrene kan bruke bildene vi sender til å ha samtaler med barna om barnehagedagen sin, opplyser Lien.
Hvorfor matpakke?
– Hvilke faglige vurderinger ligger bak enhetslederens ønske om å videreføre matpakkeordningen?
– Den endringen barnehagesektoren har vært det siste 10 år, er omfattende. Vi har gått fra å være en omsorgsarena, til omsorgs- og læringsarena, da vi ble en del av kunnskapsdepartementet. Kravene som både revidert utgave av Rammeplanen setter, samt endringer i barnehageloven, sist 01.01.21. tydeliggjør dette, stadfester Heidi.
– Jeg er ikke uenig i at full matservering i barnehagen kan være en positiv pedagogisk aktivitet, men for meg handler det om en vurdering om gevinsten ved full matservering i barnehagen er så stor at det er verdt å bruke så mye personalressurser på den, personalressurser hentet fra grunnbemanningen. Dette er bruk av personalressurser som går på bekostning av tid til direkte arbeid med barna. Og dette mener jeg NEI til, sier Lien videre.
Enhetslederen mener det er uforsvarlig prioritering av ressurser å ta personalressurser fra grunnbemanningen, bort fra tid sammen med barna, og bruke dem til oppgaver knyttet til matservering.
Tid til det lovpålagte
– Matservering er en oppgave som verken er en del av kjerneaktiviteten vår, eller er lovpålagt. Andre pedagogiske oppgaver er lovpålagte, ytrer hun.
Lien uttrykker også at det nok ikke er klart for alle at voksentettheten i barnehagen ikke tilsier full bemanning hele dagen, men at det til frokost og måltidet på ettermiddagen er redusert antall voksen til stede. Dette i tillegg til under pauseavvikling og møter, og lovpålagt planleggingstid for pedagogene har stor betydning for hvordan man kan løse arbeidet i barnegruppene.
– Med dagens bemanning og åpningstid, er det kun 2 timer pr. dag for hver avdeling/base, hvor alle ansatte er på jobb samtidig. I disse to timene skal personalet tilby et forsvarlig pedagogisk tilbud til alle barna og innfri de krav som Rammeplan og barnehageloven stiller. Da skal personalet jobbe systematisk for å skape et godt psykososialt barnehagemiljø hvor alle barna trives og er sosialt inkludert. En forsvarlig bruk av personalet, som er mest mulig til stede for barna i barnehage-hverdagen deres, tenker jeg vi er forpliktet å gi alle barna. Det gjør vi ikke ved å innføre den gamle matordningen igjen, avslutter Heidi, som forteller at hun også smører egen matpakke.
