Matpakketanker fra «gutta på gølvet»
Med koronaens inntog kom det matbokser inn i kommunens barnehager. Hvilke erfaringer har de ansatte gjort seg siden da, bidrar matbokser til sosiale forskjeller og mindre variert mat? Vi har kontaktet styrerne i alle kommunale barnehagene for å få noen svar fra dem på «gølvet».
Vi har stilt styrerne i de kommunale barnehagene noen spørsmål rundt matordning og matbokser, hvordan de erfarer måltidene er nå i forhold til før, hvordan er barnas respons, og hvilken betydning vil det ha i praksis dersom interpellasjonen sitt forslag til vedtak får gjennomslag i kommunestyret.
Barnekonvensjonen
Styrergruppa er opptatt av barnets beste, og nevner i den forbindelse artikkel 3 i barnekonvensjonen. Til barnets beste. De poengterer at voksne skal gjøre det som er best for barn.
– I alle handlinger og avgjørelser som berører barnet, skal ha barnets beste som grunnleggende hensyn. Dette er et overordnet prinsipp som gjelder for all barnehagevirksomhet som er nevnt i Rammeplanen, oppgir styrergruppa, som mener dette henger tett sammen med temaet mat, pedagogikk og tidsbruk.
Matpakkeerfaringer
– Nå har dere hatt matpakkeløsningen i over et år. Hvordan fungerer det i praksis for barna, spiser de mindre enn før, og mindre variert? Er barna misfornøyde, og ønsker seg naboen sin mat?
– Vi opplever at barnas mat nå i mye større grad er tilpasset deres behov og ønsker, og at maten er mye mer variert enn det vi kunne tilby. Foreldrene tilpasser innhold og mengde mat i matpakkene, slik at det passer deres barn. Barna er opptatt av sin egen matpakke, de opplever spenning rundt den, og er stolte av sin egen mat, skriver styrerne i et felles svar til avisa, og fortsetter:
– Barna har lært mye om å prioritere og vurdere hva de spiser til de forskjellige måltidene, slik at det er noe igjen i boksen når vi kommer til ettermiddagen. Vi opplever aldri at barna har problemer med hva de andre spiser, eller er lei seg for at noen har mat de selv ønsker, men det hender de blir inspirert og forteller foreldrene om ønsker de har for endringer i matpakken. Barna lærer i alle sammenhenger at vi er ulike og barnas toleranse for ulikheter også gjelder hvilken mat som er i matpakkene.
Roligere måltider
Styrerne mener måltidene har bedre kvalitet nå enn før. Dette fordi personalet kan prioritere å sitte sammen med barna og bidra til gode samtaler uten å må organisere matsmøring og servering.
– Barna får tettere oppfølging i matsituasjonen, og personalet har mye bedre kontroll på hva barna får i seg av mat. Måltidet er nå en roligere stund sammenlignet med tidligere.Tidligere avsluttet vi lek og aktivitet i god tid før måltidene for at måltidet skulle organiseres, nå leker vi til vi tar frem matpakken. Matpakken gjør det også enklere for spontane turer der vi tar matpakkene i sekken og drar på tur, det tar tid å smøre 24 matpakker, formidler styrerne.
Næringsrike matpakker
– Bidrar matpakkene til å øke sosiale forskjeller i barnegruppa?
Vi skjønner godt at vi får dette spørsmålet, fordi det er svært viktig at barnehagene skal jobbe for å utjevne sosiale forskjeller. Dette var spørsmål vi reflekterte mye rundt både før og etter ordningen tredde i kraft. Vi føler matpakkeordningen ikke har vist en økning i sosiale forskjeller. Personalet følger med på hva barna spiser og hvor mye de spiser. Dersom vi ser at matpakkene er mangelfulle veileder personalet foreldrene i forhold til dette umiddelbart, svarer de.
– Det viktigste vi har erfart er likevel at de aller fleste foreldrene er svært kompetente i forhold til å tilpasse sine barns behov for god og næringsrik mat, sannsynligvis bedre enn oss når man skal tilpasse og variere til 24 barn på ei avdeling, legger styrergruppa til.
Store endringer og flere krav
–Hvilke faglige tanker er det som ligger bak ønsket om å beholde ordning med matpakker i barnehagene?
– Barnehagene har over mange år vært utsatt for store endringer, både i innhold og oppgaver. Det har blitt flere barn, yngre barn, lengre åpningstid og krav om lavere terskel for tilpasning til det enkeltes barns behov. Vi har en barnehagelov og en rammeplan som setter sterke krav til det pedagogiske innholdet i barnehagen og lokalt har vi innført flere satsningsområder de siste årene, eks; Leselyst, satsning på realfag, God oppvekst i Hemnes, COS, «Være sammen», trafikksikker barnehage og helsefremmende barnehager. Mange gode prosjekt, med gode intensjoner, gjør styrerne kjent.
Styrergruppa opplyser om at det har kommet ny lov for pedagogisk bemanning, som gir flere pedagoger og dermed også en lovfestet rett til planleggingstid utenfor barnegruppa.
–Dette er bra, men det fører også til lavere bemanning direkte rettet mot barna, uten at dette blir kompensert, uttrykker de.
– Når man i tillegg skulle organisere tre måltider hver dag, ble bemanningen til slutt for lav i forhold til oppgavene. Nå var det tid for å sørge for at det ble gjort en prioritering – og for barnas beste valgte vi å prioritere bort en oppgave vi mener foreldrene kan bedre enn oss, slik at personalet i barnehagen kan få holde på med de kan best; følge opp hvert enkelt barn i gruppen, fastholder styrergruppa.
De forteller at i det ligger det å arbeide med sosial kompetanse, omsorg, konflikthåndtering, språkutvikling, lek, observasjoner, mobbeplaner og så videre.
– Dette et oppgaver vi ikke kan velge å prioritere vekk dersom vi skal oppfylle barnehageloven og rammeplanenes krav. Gjennom å beholde matpakkene gir vi barna en barnehagehverdag der de får mer tid sammen med kompetente voksne, stadfester de kommunale barnehagestyrerne.
Tøffe prioriteringer
– Dersom forslaget til vedtak i interpellasjonen som SV/SDH/FRP/R har kommet med, blir vedtatt, hvilke konsekvenser har det i praksis for de ansatte i barnehagen?
– Det vil si færre folk på avdelingene, og mindre tid til barna. Det vil si tøffere prioriteringer av den tiden personalet har. Det blir vanskeligere å støtte de barna som trenger ekstra hjelp for å komme inn i leken og fellesskapet, de som trenger hjelp i forhold til språk, eller som har en adferd som utfordrer. Det vil bli lest færre bøker, bli rom for mindre undring og færre samtaler. Kvaliteten og mengden på observasjoner, på spesiell tilrettelegging for de som trenger det blir dårligere. Det blir færre fang å sitte på når man er ny, liten og trenger trøst. Med færre voksne på avdelingene blir det vanskeligere å dra på turer og det blir mer «brannslokking», enn tilrettelagte aktiviteter, legger styrergruppa fram.
Vi dere opplyser de om at det blir vanskeligere for barnehagen å ha møter med skole, barnevern og PPT på dagtid. Dette fremholder styrerne som møter som er avgjørende for et godt samarbeid om barnas beste.
– Alt dette er tøffe prioriteringer som sliter på de ansatte, det føles aldri bra for en barnehageansatt å føle at man ikke strekker til overfor barna, slår styrerne fast.
– Smører dere egen matpakke?
– Ja selvsagt gjør vi det, og det var nytt for mange som har jobbet I barnehagen i mange år. Alle, både barn og voksne legger maten i kjøleskap, så den er god som ny når vi spiser lunsj, bedyrer styrergruppa.