Det vanskelige valget, hva skal vi bruke pengene til?
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
De fleste har nok lært allerede fra veldig ung alder at det er klokt å være snill. Derfor kan nok SDHs interpellasjon om å se på mulighetene for kommunen å selge konsesjonskrafta billig til innbyggere og bedrifter, og for kommunen å bruke den til eget forbruk, virke både snilt og klokt.
Konsesjonskrafta har tilført kommunekassen i gjennomsnitt 10 millioner i snitt hvert år, det siste tiåret. Politikerne har forsøkt å kutte millioner for å skape handlingsrom i samme tidsrom. Hver gang de har greid å kutte har nye behov slukt kuttet. De har rett og slett gjort seg avhengig av disse pengene, for å finansiere service og goder til innbyggerne, enten det er innen oppvekst, omsorg eller fravær av eiendomsskatt – for å nevne noe. «Løsningen» på kuttproblemene har vært såkalte rammekutt. Da sier politikerne egentlig at de ikke vet hva som kan kuttes, og gir kommunedirektøren og administrasjonen oppgaven med å løse problemet. Om konsesjonskrafta i framtiden skal benyttes til å subsidiere innbyggerne vil behovet for kutt øke med 10 millioner, eller drøyt 10 lærerstillinger.
Tanken om å lokke innbyggere til Hemnes gjennom billig strøm kan virke forlokkende, men for en vanlig husholdning anslås årlig besparelse å bli «bare» 4.400 kroner. Det virker lite sannsynlig at noen velger å flytte til Hemnes for å spare et slikt beløp. Baksiden av dette er at besparelsen vil bli størst for de som bruker mest strøm, og minst for de som bruker minst strøm. I et samfunn der mange er opptatt av å redusere forskjellene blir dette helt feil medisin, her økes forskjellene.
Tanken om å tilby billig strøm til næringslivet, kanskje som et forsøk på å tiltrekke seg nye etableringer høres også umiddelbart fristende ut. Problemet er at det i utgangspunktet er ulovlig med offentlig støtte, årsaken er at det skal være like konkurranseforhold mellom bedrifter. Det vil trolig allikevel være mulig med en avtalt fastpris, men da må alle i næringslivet få tilbudet. Et slikt tilbud vil med stor sannsynlighet tiltrekke seg datasentre som utelukkende graver etter kryptovaluta, en meningsløs og ekstremt lite bærekraftig næring slik den fungerer i dag.
Heller ikke eget bruk av konsesjonskrafta kommer særlig godt ut av det. Regnestykkene viser at inntektstapet blir større enn kostnadsgevinsten, det blir rett og slett dyrere.
Det som mangler i regnestykkene er administrasjonskostnadene ved å operere som eget kraftselskap med salg til kunder, og ikke minst risikoen ved å være mellomledd, der for eksempel en større kunde går konkurs.
Noen gode ideer kan vise seg å ikke være så gode. Da er det klokt å la dem fare.