I en interpellasjon til kommunestyret ba Kåre Nilssen (SDH) om å få vurdert mulighetene for å bruke konsesjonskrafta lokalt, enten kommunen selv, bedrifter eller innbyggerne. Forslaget vakte ingen begeistring fra ekspertisen som sto bak utredningen.
Hemnes kommune har svært varierende inntekter fra salget av konsesjonskrafta, i fjor ga det knappe 11 millioner i overskudd, noe som er nært gjennomsnittet på de siste 11 år, 9,9 millioner. Pengene har i denne perioden blitt brukt til å dekke ordinære kommunale kostnader, slik som drift av skoler og sykehjem. Slik har det ikke alltid vært, før Terrasaken ble rullet opp i 2007 ble pengene avsatt til næringsfond, og anvendt til næringsutvikling, næringslån og næringstilskudd kan vi lese i sakspapirene.
Konsesjonskraft
Hemnes kommune har krav på 10 prosent av krafta som produseres ved de ordinære kraftstasjonene i kommunen, men ikke fra småkraftverkene. De får allikevel ikke ut mer kraft enn det såkalte alminnelige forbruket i Hemnes. Dette er summen av kraft som brukes i Hemnes, men fratrukket kraft som går til kraftkrevende industri. Det alminnelige forbruket har de siste årene vært omtrent på halvparten av disse 10 prosentene, og den overskytende konsesjonskrafta tilfaller da Nordland fylkeskommune. Økt bruk av strøm i Hemnes skaper altså merinntekter for kommunen.
Denne krafta får ikke kommunen gratis, men må betale selvkost, altså den summen det koster å produsere. Etter renoveringen av Nedre Røssåga har effektiviteten ved kraftverket gått opp, men Statkrafts selvkostpris har samtidig økt kraftig ettersom investeringskostnaden avskrives over forholdsvis få år. Hemnes kommune har de siste årene betalt 16-20 øre pr. kWh for konsesjonskrafta.
På overtid
Interpellasjonen ble innlevert til kommunestyremøtet 30. april, og her ønsket Nilssen at svarene skulle foreligge til møtet i juni. Under junimøtet ble det klart at saken ikke var ferdig utredet, og at kommunen hadde leid inn ekstern hjelp til å vurdere saken.
Det er andre kraftkommuner som har benyttet konsesjonskrafta til å selge billig til innbyggerne, men de fleste velger å selge kilowattimene på kraftbørsen for å styrke kommunekassa.
Det er advokatfirmaet Lund & Co som var innleid til å utrede saken, og sammen med Kommunekraft orienterte de kommunestyret. Lund & Co har bistått Hemnes kommune i lang tid, og var blant annet advokaten for kommunen i Terrasaken. De er også sekretariat for LVK, sammenslutningen av kraftkommuner i Norge. Kommunekraft AS har som oppgave å selge kraft på vegne av aksjonærkommunene med hensikt å skape størst mulig gevinst. Kommunekraft AS eies av 127 kommuner og 7 fylkeskommuner, deriblant Hemnes.
Den skriftlige rapporten fra Lund & Co er datert 9. juni, og var unntatt offentligheten inntil Avisa Hemnes ba om å få tilgang til den. Rapporten er på sju sider, og kostet 44.875 kroner å få utarbeidet.
Eget salgsapparat
Om krafta skal tilbys innbyggerne eller bedrifter må det etableres et salgsapparat, ifølge sakspapirene gjennom å inngå en avtale med et kraftselskap. Problemet er at de må tegne seg for et bestemt volum med kraft allerede året før. Det samme gjelder om kommunen skal benytte krafta til egne bygg og formål.
– Om vi melder inn et høyere forventet forbruk enn vi ender opp med å forbruke vil den kraften vi ikke tar ut tilfalle Statkraft, om vi melder for lavt forbruk må vi kjøpe ut det overskytende, forklarer økonomisjef i Hemnes kommune, Harald Mårnes.
Kommunedirektør Amund Eriksen trakk også fram utfordringen med å spå forbruket året før:
– Vi vet at det er i stor utstrekning Gud som bestemmer strømforbruket, sa han, og pekte på store svingninger i temperaturen mellom ulike år, noe som er svært avgjørende for strømforbruket.
Storforbrukere vil spare mest
Et regnestykke som viste betydningen for en vanlig husstand om kommunen selger dem kraft til innkjøpspris viser en besparelse på 4.100 kroner for en husstand som forbruker 20.000 kWh. Besparelsen vil bli størst til de som bruker mest strøm. Et poeng som ble spilt inn i redegjørelsen fra Lund & Co var at de med størst hus og gjerne hytte i tillegg er de største strømforbrukerne, mens de med en liten leilighet vil merke lite til et slikt frynsegode.
Kostnadene med å administrere en slik ordning var ikke tatt med i regnestykkene, verken for salg til private eller bedrifter, så vel som eget uttak for bruk av Hemnes kommune.
Taper på å bruke krafta selv
Om Hemnes kommune tar i bruk konsesjonskraften selv er det lite eller ingenting å spare, heller tvert imot. Regnestykkene med tall fra de siste årene visste at det vil koste kommunen knapt 700.000 kroner å bruke egen kraft istedenfor å selge konsesjonskrafta og så kjøpe inn eget kraftbehov i markedet. I tillegg kommer risikoen for å bomme på forventet forbruk, noe som vil gjøre kostnaden enda større.
Advokat Stein Erik Stinessen fra Lund & Co fortalte at konsesjonskrafta er under voldsomt press fra mange aktører som ønsker å få del i den.
– For Hemnes har denne krafta et inntektspotensial på 10-15-20 millioner – minst. Blant LVKs medlemskommuner utgjorde netto konsesjonskraftinntektene 4 milliarder i 2022. Det er mange som ikke forstår hvorfor kraftkommunene får denne rettigheten, det er politisk kamp om pengene.
Han fortalte også at bortfallet av Natres produksjon på Hemnesberget vil påvirke mengden kraft Hemnes kan ta ut som konsesjonskraft, ettersom det vi redusere det alminnelige forbruket. I år vil en kWh i alminnelig forbruk gi kommunen ca. 25 øre i inntekter, et permanent bortfall av dette forbruket vil derfor merkes på kommuneøkonomien.
Problematisk med offentlig støtte
Det er ulovlig å gi offentlig næringsstøtte til drift når denne utgjør mer enn 200.000 euro over en treårsperiode. Stinesen trakk fram dette som en utfordring om kraft skal selges til bedrifter i Hemnes.
– Dette betyr ikke at kommunen ikke kan selge konsesjonskraft til bedrifter, men det må skje innenfor konkurransemessige vilkår.
Om det avdekkes brudd på regelverket om næringsstøtte kan både kommunen og bedriftene som mottar støtten bli straffet. Stinesen fortalte også at et tilbud må gå til alle bedrifter, ikke bare et utvalg. Det betyr at et eventuelt datasenter som ikke skaper arbeidsplasser vil få billig strøm ved å etablere seg i Hemnes.
Lovlig med billig strøm til innbyggerne
Når det gjelder subsidiert strøm til fortalte Stinesen at dette er uproblematisk lovmessig. Han viste deretter til en rekke momenter som allikevel pekte mot å selge.
Det første ankepunktet var at kommunen da går glipp av inntektene på kraftsalget. Det andre var at det vil være storforbrukerne av strøm som vil få den største rabatten, og at dette gjerne var de med store hus og hytter – ofte de med best økonomi. Den siste var hvilket signal rabattert strøm gir, og her hevdet han at det hadde kommet klare innvendinger fra sentralt hold i statsapparatet og fra politisk hold.
– Om man selger strøm til lavere pris enn markedspris mister man motivene til å spare energi og effektivisere energibruken. Vi nordmenn sløser med energibruken fordi vi har hatt tilgang til billig energi, sa han, og viste til det grønne skiftet der energieffektivisering er en viktig brikke.
Ser økte priser i spåkula
Advokat Emil Lund Meltvedt fortalte om hva de så i spåkula.
– Det forventes at prisområde NO4 og NO3 (Trøndelag og Nord-Norge journ.anm.) vil øke og ta igjen prisene i sør innen 2027. Prognosene sier 70 øre, sa han, og understreket at dermed vil de tapte inntektene for kommunen bli høyere enn i dag.
Stinesen avsluttet med en advarsel og oppfordring til kommunestyret:
– Det er store verdier knyttet til konsesjonskrafta, men kraftprisene hopper og spretter. Dere bør være ytterst forsiktig med hvordan dere forvalter dette, og ikke binder dere opp i en forvalting av dette som dere vi angre på om 2-3 år.
Interpellant Kåre Nilssen var ikke helt tilfreds med svarene han fikk, og gikk rett i strupen på advokatene Stinesen og Meltvedt.
– Her er det rimelig klart at de har en agenda med å ta det fra en vinkel, Kommunekraft og administrasjonen i Hemnes kommune. Det er bombastiske advarsler mot å røre på ordningen. Det var derfor godt å høre de siste setningene, om hvor ustabilt dette markedet er med store prisvariasjoner. Det er lite her som sier at vi skal sitte i båten i mange år og tro at slik går det videre.
Stinesen svarte slik på Nilssens angrep:
– Vi har bare en agenda, vi er sekretariat for LVK og har som mål at kraftkommunene skal få best mulig betalt både på kort og på lang sikt. Hva dere gjør med konsesjonskrafta er opp til kommunestyret, men det er vår plikt å sette dere inn i dette større lerretet som konsesjonskrafta er en del av. Dette er ikke hugget i stein, tvert imot er det nærmest en daglig kamp for å beholde retten.
Forbannet og skuffet
Da kommunedirektørens innstilling som i store trekk gikk ut på at dagens ordning skulle videreføres ba igjen Kåre Nilssen om ordet.
– Denne saken skulle opp i juni. Da var det dryppende stille, og ved senere kom heller ingen forklaring på hvorfor dette ikke kom til behandling. Etter fem måneder kommer svaret, men det er langt unna svar på det vi spør etter. Jeg føler at administrasjonen kjente dette som et angrep på deres domene, og derfor gravde skyttergraver og hoppet dypt nedi for å håpe at ting gikk over etter hvert. Vårt formål var at kommunen skulle se på sitt eget forbruk, men ikke for at vi skulle få en redegjørelse og så fatte et vedtak. Kommunestyret trenger kunnskap, og ting endrer seg veldig fort. I svaret får vi bare høre hvor vanskelig det er å gjøre noen med dette, og vi skal fortsette å spille børs. Nå foreslås det her at vi ikke skal snakke om dette før om fire år, det er mildt sagt krise, sa han, og foreslo samtidig at bruk av konsesjonskraft skal behandles i kommunestyret hvert år, og at kommunen ikke kan selge konsesjonskraft før kommunestyret har behandlet saken, sa Nilssen, og fortalte at han flere ganger har vært forbannet i vente på at saken skulle komme opp.
Avviser kritikken
Kommunedirektør Amund Eriksen syntes det var trist at Nilssen satt igjen med et inntrykk av at administrasjonen gikk i skyttergravene da interpellasjonen kom.
– Vi gjorde det stikk motsatte. Det er veldig viktige spørsmål som ble satt på dagsorden. Intensjonen var å få saken belyst med så høy kvalitet som mulig fordi saken er så viktig. Det var derfor vi engasjerte Lund & Co og Kommunekraft, dette ble opplyst i kommunestyret i juni. Både i denne og andre saker så kan forutsetningene endres, da vil saken selvsagt bli lagt fram for kommunestyret umiddelbart.
Da saken kom til avstemming ble kommunedirektørens innstilling vedtatt mot åtte stemmer. Det betyr at dagens ordning der Hemnes kommune selger konsesjonskrafta til en høyest mulig pris fortsetter, og at gevinsten hvert år styrker kommuneøkonomien.