Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
De fleste har nok lært allerede fra veldig ung alder at det er klokt å være snill. Derfor kan nok SDHs interpellasjon om å se på mulighetene for kommunen å selge konsesjonskrafta billig til innbyggere og bedrifter, og for kommunen å bruke den til eget forbruk, virke både snilt og klokt.
Konsesjonskrafta har tilført kommunekassen i gjennomsnitt 10 millioner i snitt hvert år, det siste tiåret. Politikerne har forsøkt å kutte millioner for å skape handlingsrom i samme tidsrom. Hver gang de har greid å kutte har nye behov slukt kuttet. De har rett og slett gjort seg avhengig av disse pengene, for å finansiere service og goder til innbyggerne, enten det er innen oppvekst, omsorg eller fravær av eiendomsskatt – for å nevne noe. «Løsningen» på kuttproblemene har vært såkalte rammekutt. Da sier politikerne egentlig at de ikke vet hva som kan kuttes, og gir kommunedirektøren og administrasjonen oppgaven med å løse problemet. Om konsesjonskrafta i framtiden skal benyttes til å subsidiere innbyggerne vil behovet for kutt øke med 10 millioner, eller drøyt 10 lærerstillinger.
Tanken om å lokke innbyggere til Hemnes gjennom billig strøm kan virke forlokkende, men for en vanlig husholdning anslås årlig besparelse å bli «bare» 4.400 kroner. Det virker lite sannsynlig at noen velger å flytte til Hemnes for å spare et slikt beløp. Baksiden av dette er at besparelsen vil bli størst for de som bruker mest strøm, og minst for de som bruker minst strøm. I et samfunn der mange er opptatt av å redusere forskjellene blir dette helt feil medisin, her økes forskjellene.
Tanken om å tilby billig strøm til næringslivet, kanskje som et forsøk på å tiltrekke seg nye etableringer høres også umiddelbart fristende ut. Problemet er at det i utgangspunktet er ulovlig med offentlig støtte, årsaken er at det skal være like konkurranseforhold mellom bedrifter. Det vil trolig allikevel være mulig med en avtalt fastpris, men da må alle i næringslivet få tilbudet. Et slikt tilbud vil med stor sannsynlighet tiltrekke seg datasentre som utelukkende graver etter kryptovaluta, en meningsløs og ekstremt lite bærekraftig næring slik den fungerer i dag.
Heller ikke eget bruk av konsesjonskrafta kommer særlig godt ut av det. Regnestykkene viser at inntektstapet blir større enn kostnadsgevinsten, det blir rett og slett dyrere.
Det som mangler i regnestykkene er administrasjonskostnadene ved å operere som eget kraftselskap med salg til kunder, og ikke minst risikoen ved å være mellomledd, der for eksempel en større kunde går konkurs.
Noen gode ideer kan vise seg å ikke være så gode. Da er det klokt å la dem fare.