Selv om administrasjonen tegnet et fremtidsbilde av Hemnes med store økonomiske utfordringer, kom det få tilbakemeldinger fra politikerne om hva de ønsker å prioritere i framtiden.
Kommunestyret har årlig en mer uformell heldagssamling på vårparten der de drøfter økonomi. Dette skal gjøre dem bedre rustet til å ha kunnskap foran bestillingen politikerne skal gjøre i juni med mål og rammer. Det er disse mål og rammer administrasjonen deretter skal handle innenfor når de skal jobbe fram et budsjett for neste år.
I år ble møtet forkortet ned til bare to timer. Årsaken var at forrige kommunestyremøte ble avlyst, og for å gjøre det enda mer pressende var møtet likegodt lagt til fredag før pinsehelgen. Dermed ble det ikke tid til noe dypdykk ned i en tilsynelatende stadig mindre kommunal pengebinge.
Ikke nådd målene
Kommunedirektør Amund Eriksen innledet med å beskrive de overordnede mål som politikerne vedtok tilbake i 2013 i kommuneplanens samfunnsdel. Aller øverst var å øke innbyggertallet til 5.000. Fasiten viser en nedgang på disse til årene, det er nå drøyt 500 opp til å nå målet. Mål nummer to var å lage en kommuneplan for barn og unge, og der å opprettholde tjenestetilbud på alle tettsteder har blitt prioritert. På tredjeplass var å ha et konkurransedyktig næringsliv, også her viser fasiten færre lokale arbeidsplasser og at flere må pendle ut av Hemnes for å finne jobb.
– Jeg regner med at det nye kommunestyret vil sette sitt preg på samfunnsdelen gjennom en revidering av målene allerede i høst, sa Eriksen, og oppsummerte så politikernes vedtak og tilbakemeldinger gjennom flere år.
Egen kommune
– Det viktigste har vært at Hemnes skal bestå som egen kommune med kontroll på ressurser, tjenestetilbud og utmark. Dernest har det vært å opprettholde tjenestetilbud på alle tettsteder. Dette er målsetninger som befolkningen deler, hver gang noe har blitt foreslått endringer har det skapt stor motstand. På grunn av kraftinntektene har vi greid å opprettholde et desentralisert tilbud, men det kan ikke fortsette over tid.
Kommunedirektøren trakk spesielt fram befolkningsutviklingen med færre innbyggere, mens en stadig større andel av disse er eldre. Han pekte også på at det har blitt færre lokale arbeidsplasser, men også på langsiktig feilprioriteringer:
– Vi har et vedlikeholdsetterslep etter at dette har vært nedprioritert i 30-40 år, vi trenger 340 millioner om vi skal oppgradere de lokalene vi har i dag. Rekruttering er også en stor trussel, vi kan ikke drive videre som før, sa han, og visste så fram tall som viser kostnadsutviklingen innen omsorg og oppvekst inn i framtiden.
Mer til de eldre, mindre til de yngre
– Vi må styrke omsorg med 21 millioner, mens det vil være et redusert behov i skole og barnehage på 9 og 7 millioner.
Han pekte på at dette sammen med ubalansen Hemnes allerede har i økonomiplanen og vedlikeholdsetterslepet skaper vansker om målet fortsatt er å bestå som egen kommune:
– Løsningen må enten være kraftige strukturendringer, eller så må vi lykkes med å skape arbeidsplasser og tilflytting, tallene viser at det ikke er noen vei utenom, avsluttet Eriksen.
Økonomisjef Harald Mårnes tok deretter over, og hadde egentlig ikke særlig mye trøstende ord å komme med. Han beskrev hvordan budsjett vedtas, og at det deretter dukker opp mange gode formål gjennom året, men som ikke var budsjettert. Da pleier løsningen å ty til sparepengene, fondene.
– Det er viktig å ha regler for når vi kan bruke fond, det beste er at det er planlagt bruk.
Holder ikke mål
Han visste fram de målene politikerne har vedtatt på økonomitall, overskuddsgrad og lånegjeld.
– Vi har en ubalanse, og det er i strid med de mål og rammer som kommunestyret selv har satt. Vi må ned nesten 15 millioner i driftsutgifter for å gå i null, men kommunestyret har vedtatt at vi skal ha positivt driftsresultat med en prosent, det betyr enda 5,5 millioner i kutt. Det er behov for å gjøre en omstilling for å komme i balanse.
Han stoppet ikke der, renter er ikke bare noe som plager folk med boliglån:
– Vi har budsjettert med at renten neste år skal gå ned til 3,5 prosent, nå ser det ut til at den kan gå opp. 1 prosent utgjør 5 millioner kroner i renter.
Etter at orienteringene var over fikk politikerne noen spørsmål som administrasjonen ønsket tilbakemeldinger på, først hvordan kommunen bør møte endringen i demografien, at en stadig større del av befolkningen er eldre.
En dårlig aksje
Både Roger Stensen (H) og Mette Varem (Ap) pekte på at dette må bety at det blir brukt mer penger og areal på de eldre og mindre på de yngste. Stensen var glad Hemnes ikke var en bedrift han hadde aksjer i, mens Varem mente at en løsning er å samle de eldre i nærheten av hverandre, slik at personalet som skal få bruke mer tid på stell og mindre på bilkjøring.
Kåre Nilsen (SDH) var noe mollstemt over administrasjonens framtidsbilde:
– Dette er en årlig seanse dette, det kommer dystre spådommer slik at vi havner i en ikke så positiv modus noen timer. Vi må skape bolyst, vi krangler internt i kommunen om å kutte i de nærmeste pendlerområdene, skal vi fortsatt være attraktiv som pendlerkommune? sa han, før han utfordret kommunedirektøren:
Foreslo gruppearbeid for ledelsen
– Kommunens ledelse består stort sett av folk som ikke bor i Hemnes, kommunedirektøren kan ta et gruppearbeid blant sine nærmeste for å finne ut hvorfor de ikke finner Hemnes attraktiv å bo i, og hva som skal til får å bli attraktiv.
Per Øyvind Eriksen (SDH) mente at de mindre kommuners økonomiske utfordringer skyldes at storkommunene for noen tiår siden gjorde opprør, og fikk vridd penger over til seg, og mante til et nytt opprør for å få vridd tilbake.
Det var få konkrete forslag fra politikerne, men Susanne Holmen hadde noen tanker:
– Vi trenger politiske endringer, og flere unge inn i politikken. Vi må spørre dem hva de ønsker, og så må vi utvikle tettstedene uten å konkurrere med hverandre. Kanskje vi skal begynne å jobbe med saker uten å vite hvilket postnummer det gjelder?
Saken ble avsluttet uten noen klare signaler om kursendring, eller forslag til løsninger. Dermed blir det spennende å se hva administrasjonen innstiller på foran neste kommunestyre. Da skal nemlig politikerne vedta mål og rammer, enten de vil eller ei.
