Det gamle samfunnshuset i Korgen var fylt til randen, og møtet ble også sendt direkte via kommunens Facebookside.
I tillegg til ca. 150 oppmøtte viser seertallene på nett 1.700 visninger på tirsdagsformiddagen.Opptaket ligger fortsatt tilgjengelig på kommunens Facebook-vegg. Engasjementet og interessen for etableringen og prosessen rundt har vært enorm.
Etter halvannet år med hemmelighold og lukkede møter i formannskap og kommunestyret kom Avisa Hemnes 30. mars med nyheten om at Fortescue Future Industries ønsker å etablere en hydrogenfabrikk på Mula. I formannskapets vedtak ønsket de en prosess for å få omgjort landbruksområder til industriformål, noe som blant annet betød at gårdsbruket til Ole Reidar Davidsen i så fall må vike, og ifølge formannskapets vedtak, om nødvendig med ekspropriasjon.
Siden har kommentarfelt og leserbrevsidene vært fulle av indignerte, sinte, engasjerte og nysgjerrige. Hva skjer, og hvorfor akkurat der? I minuttene før møtestart var det en summende forventning. De fleste håpte nok på relevant informasjon om hva som eventuelt kommer og når. De ble nok skuffet, detaljer fra den politiske behandlingen er fortsatt unntatt offentligheten, og FFI står fortsatt i forprosjektet, uten detaljer.
Møtet ble ledet med stødig hånd av Inger-Lise Granli, hun er til daglig Kommunikasjonsrådgiver i Hemnes kommune. Først fikk ordfører Paul Asphaug ordet.
Skulle vært avholdt før
– Dette møtet burde vært avholdt tidligere, sånn cirka ett år og åtte måneder tidligere. Det var da vi fikk første kontakt med FFI.
Asphaug fortalte at det første han tok opp var at det ikke ville være greit i en jordbrukskommune å destruere landbruksjord.
– Svaret jeg fikk på denne utfordringen var for så vidt tilfredsstillende. Jeg ba så om et folkemøte slik at folk kunne bli informert om planene. Dette fikk jeg ikke noe gjennomslag for. De ønsket ikke å skape noen falske forventninger. Greit nok, vi har sett at det i andre kommuner har blitt skapt falske forventninger som ikke har vært så bra i ettertid. Jeg ba allikevel om et folkemøte, og gjentok det i de to påfølgende møter. Deretter tok jeg ikke opp problemet, sa ordføreren.
– Mangel på informasjon er ikke spesielt gunstig. Mange av kommentarene vi ser i dag skyldes mangel på kunnskap og informasjon. Heldigvis kan vi må bøte på det, men det er i seneste laget, innrømmet ordfører Asphaug.
Neste på talerlisten var kommunedirektør Amund Eriksen. Han redegjorde for hvilke politiske prioriteringer og hvilke bestillinger han har fått fra kommunestyret.
Viktig for å bestå som egen kommune
– Kommunestyret har vedtatt to hovedprioriteringer. Det første er å bestå som egen kommune. I flere arbeidsmøter har kommunestyret gjort det klart at dette er det viktigste. Det andre er at det skal være et tjenestetilbud på alle tettsteder. Denne målsetningen deles av befolkningen, vi ser sterke reaksjoner hver gang administrasjonen foreslår å endre noe.
Han sa at det dette har vært mulig å opprettholde fram til nå, men at dette er umulig å fortsette med over tid.
– Til det er det for mange trusler. Vi blir stadig færre unge, bare de siste ti årene har antall elever i grunnskolen blitt redusert med over 100 elever. Prognosene til SSB viser en gradvis forgubbing av kommunen, og det blir færre arbeidsplasser. De siste 20 årene har mer enn 50 arbeidsplasser forsvunnet fra Finneidfjord ifølge ordføreren, fortalte Eriksen.
Den kraftige tilbakegangen i arbeidsplasser har gjort at Hemnes kommune har fått innvilget et omstillingsprosjekt på seks millioner kroner av Nordland fylkeskommune. Målet er å skape 150 nye arbeidsplasser.
Eriksen trakk også fram vedlikeholdsetterslepet i kommunen.
– I løpet av de siste 30-40 årene har vedlikehold bli neglisjert. En rapport i fjor viser at vi trenger 340 millioner kroner for å få bygningsmassen vår i forsvarlig standard. Når må vi stenge lokaler som sentralskolen på Hemnesberget, tilstanden er veldig dårlig.
Vi synes det er rettferdig at kraft utvunnet i Hemnes brukes til å skape arbeidsplasser i Hemnes.
Kommunedirektøren kom også inn på alle henvendelser de har fått fra en rekke næringsaktører.
– De fleste henvendelser har vært i tilknytning til bruk av kraft. Vi synes det er rettferdig at kraft utvunnet i Hemnes brukes til å skape arbeidsplasser i Hemnes. I Nordland er det planer om prosjekt som utgjør fem ganger så mye som overskuddskraften. Det er garantert at all overskuddskraft blir oppbrukt, spørsmålet er bare om hvor den skal brukes.
Ny behandling av saken i formannskapet
For de som har fulgt godt med var det få nyheter så langt, men Eriksen slapp en nyhet:
– Når formannskapet møtes neste tirsdag har de bedt om en ny sak der de tar opp tidligere vedtak og diskutert, sa med klar adresse til at det er Mula-saken som skal diskuteres.
Eriksen var klar på at de hadde lært, og at det ikke vil bli godtatt med slik hemmelighold med andre aktører i framtiden.
Karl Johan Lenningsvik er prosjektleder for omstillingsprosjektet. Han fortalte blant annet om hvor mye kommunen har brukt av ressurser i forbindelse med FFI.
Mula-saken har kostet Hemnes kommune 46.000 så langt
– Vi har brukt tid, så grunneierne har fått 170.000 kroner til juridisk råd og annet, og det er brukt 15.000 kroner til møtevirksomhet. Dette er penger i utviklingsprosjektet, der Nordland fylkeskommune dekker 75 prosent av kostnadene, det betyr at det har kostet kommunen 46.000 kroner totalt.
Deretter ble det FFIs tur til å presentere. Først ut var Ole Klingsheim, prosjektleder i Norge for FFI.
– Vi vet at mange er positive til denne type utvikling, men forstår også at det er endel som ikke er fornøyd med kommunikasjon og informasjon så langt. Det har det vært gode grunner til. Det har alltid vært planen å kommunisere åpent og inkluderende så snart det var grunnlag for det. Nå er vi her, og vil fortelle mer om hvem vi er og hva det kan innebære for regionen å realisere noe slik som vi prøver å få til.
Blitt oppfordret til åpenhet
Landsjef for Norge i FFI, Tor Magnus Rovik tok på seg skylden for manglende åpenhet.
– Vi har blitt oppfordret mange ganger til å være mer åpen og dele de planene vi har. Vår beslutning har vært å være forsiktig med å dele før prosjektene er modne nok til at vi vet at prosjektene er der også i morgen.
Han fortalte at FFI er et datterselskap av Fortescue Metals Group (FMG), verdens fjerde største jernmalmselskap, og ifølge Rovik, halvparten så stort som Equinor.
– Selskapet produserer 180 millioner tonn jernmalm årlig, og hadde i fjor et overskudd på 6,2 milliarder dollar, et av de mest lønnsomme selskap i dette segmentet. FMG bruker masse energi, og har enorme utslipp. Grunnleggeren bestemte at noe måtte gjøres, det var starten på FFI. Målet er å dekarbonisere hele selskapet så fort som mulig. Samtidig skal selskapet sette opp grønne hydrogenfabrikker over hele verden.
– Vi har sett på Hemnes over lang tid. Vi tror det er gunstig å etablere oss her, det er kraft og vann, og vi tror det kan være tomter. Vi har hatt gode diskusjoner med tomteeiere over tid på Mula. Det er kanskje større muligheter her enn i Bremanger. Vi er i forprosjektfasen, men dette vil være et av de største slike prosjekt i verden. Vi tror et slikt prosjekt vil bidra lokalt, regionalt og nasjonalt. Det vil gi arbeidsplasser, en verdikjede og vi bygger infrastruktur rundt dette.
Han trakk så fram FFIs fire pilarer for lokalt innhold, forskning og utvikling, utdanning innen grønn energi, opplæring for sysselsetting og muligheter for lokalt næringsliv.
Til slutt i presentasjonen snakket han om sirkulær økonomi, der han trakk fram overskuddseffekter fra produksjon av hydrogen, som oksygen og overskuddsvarme. Her mente han at dette åpner for andre industrietableringer, som kan utnytte disse ressursene.
For reaksjoner og spørsmålsrunden med publikum, se egen sak.
