Da publikum endelig slapp til med sine spørsmål var køen lang. De fleste kritiske, men også noen som ønsket industrien velkommen til Hemnes.
Aller først i køen sto Frode Solbakken. Han er leder i Naturvernforbundet for Rana og omegn, og også fylkesleder.
– Jeg kom hit for å komme med et innspill til FFI. I det grønne skiftet og nyetablering industri handler det om å plassere tingene i en ramme for å få det bærekraftig. Der kan FNs bærekraftmål være et godt utgangspunkt. Det må være bærekraft for folk, det må være bærekraft for naturen og man må ivareta klimaet. FFI bør sette seg ned å vurdere om det de oppfyller dette. Med den økonomiske situasjonen Hemnes er i bør ikke FFI ta det for gitt at kommunen er en profesjonell partner. Her må selskapet gjøre egne vurderinger om etikk og bærekraft i prosjektet, og ikke lene seg utelukkende på kommunen.
Ettersom Solbakkens innlegg ikke inneholdt spørsmål, men bare innspill fikk han ingen kommentarer til sitt innlegg.
Neste ut var Erling Brygfjeld. Han lurte på hvem som er de egentlig eierne av FFI Norge, og hvor et eventuelt overskudd vil havne.
Landsjef Rovik bekreftet at selskapet er heleid av FFI i Australia, og at det som i alle selskap er slik at et eventuelt overskudd vil tilfalle eierne, om de velger å ta utbytte.
Svein Hammer er førstekandidat på den nye samarbeidslista mellom MDG og Venstre i Hemnes, Grønt Hemnes. Han er også leder i Hemnes MDG.
– Jeg er glad for at prosessen beklages, det tar jeg som et håp og løfte om framtiden.
Han tok videre tak i kommunedirektørens historie om å drive videre som om ingenting har hendt, selv om verden og forutsetningene endres.
Glemt naturen i 200 år
– Det er jeg helt enig i, men hvilke endringer skal vi ta til oss? Vi har glemt dette i 200 år, men erkjennelsen kommer gradvis. En bit av dette er at vi skal gjennom en grønn omstilling, der vi må begrense vår påvirkning på klimaet. Å tenke grønt i 2023 krever mye mer enn å se ensidig på klimaet.
Han trakk inn tap av naturmangfold og matjord som kommer som en følge av at vi bygger ned naturen, og mente at det er fare for at livskraften i naturen forsvinner, og vi kan få en matkrise.
– Som politiker mener jeg vi må legge bort den gammeldagse tanken om at vi skal konkurrere med Rana og Vefsn om etableringer.
Han gjentok så Solbakkens bønn om heller å benytte de «gråe» tomtene, de som allerede er nedbygd, framfor å ta i bruk «grønne» tomter.
Til slutt kom han med et spørsmål: – FFI, kan dere etablere grønn industri uten å ofre matjord?
Rovik besvarte slik: – For å bli fossilfrie må vi gjøre enormt mye for å endre dagens infrastruktur. For å gjennomføre dette kan det få miljømessige konsekvenser. Vi som selskap er tuftet på bærekraft. Vi jobber med program for kompenserende tiltak slik at vi etterlater noe som er bedre enn det vi startet med.
Grått framfor grønt
Lena Stien trakk også fram at det må benyttes gråe områder for å etablere industri. Stien var skeptisk til hydrogen, hun mente hydrogen kan bli en indirekte klimagass.
– Ved lekkasjer kan vi risikere å få en hurtig oppvarming fordi den påvirker i atmosfæren. Store mengder hydrogen i atmosfæren kan forhindre nedbryting av metan. Det planlegges 126 hydrogen- og ammoniakkfabrikker bare i Norge, fortalte hun, og hevdet at lekkasjer av hydrogen er umulig å unngå fordi molekylene er så små og lette.
Hun pekte på at vi har en veldig ren energimiks i Norge, og at det er denne som har gjort det mulig for oss å lage aluminium og kunstgjødsel, og har vært viktig for husholdninger og næringsliv.
Hun avsluttet med sine spørsmål:
– Hvor skal arbeiderne komme fra?
FFIs Rovik tok en ny tur fram til talerstolen.
– Arbeidskraft er en bekymring, både her og i hele landet. Det er noe vi jobber med. Slike arbeidsplasser er attraktive i markedet. Vi bygger for framtiden som har levert tidligere. Vi har fått svært god respons andre steder. Vi skal ansette i Norge, men finnes det ikke må vi rekruttere utenlands. Det kan være prosessingeniører og lignende, sa han.
Grønt eller blått
Stiens andre spørsmål var om grønt hydrogen kan konkurrere med blått hydrogen. Blått hydrogen produseres av fossile energibærere, men der klimagassene tas vare på og ikke slippes ut.
– Vi er et helt grønt selskap, vi kan ikke engasjere oss i blå hydrogen. Det betinger bruk av fossil energi. Vi skal helt bort fra fossil energi, vi skal bruke vind, sol, geotermisk energi eller vannkraft. Vi er overbevist om at grønn energi vil bli billigere, og grønt hydrogen skal konkurrere med blått.
Tor Erik Sommernes savnet informasjon om gjennomførte prosjekter, henviste til at FFI var et ferskt lag. Han ønsket å høre hva de har ferdigstilt av prosjekt, og ville vite hvem som har startet sjarmoffensiven av kommunen og FFI. Til slutt sa han følgende:
– Det ble sagt at nå kan nyheten slippes, for at prosjektet kan være her i morgen. Er skjebnen beseglet, blir dette gjennomført uansett hvor mye skinnprosess som gjennomføres nå?
Vært tydelige på regelboka
Kommunedirektør Amund Eriksen fortalte om kommunens rolle:
– Det var FFI som tok kontakt for halvannet år siden og ba om et møte. Fra dag 1 har undertegnede vært tydelig til FFI på at boka skal følges til punkt og prikke når det gjelder planprosess. Så selv om FFI får tilgang til arealer så blir det samme lange planløp der alle instanser har uttalelse- og innsigelsesrett, og det må en konsekvensutredning til.
Rovik tok over for de øvrige spørsmålene fra Sommernes:
– Dette er det første prosjektet av en slik størrelse. Vi har prosjekter i Norge, Brasil, USA, Australia og Afrika. Vi er eid av FMG der kapasiteten på mange måter kommer fra morselskapet. Det er et selskap som har bygd en stor portefølje og infrastruktur i Australia, og bygger nå internasjonalt. De prosjektene vi bygger nå er noen av verdens første, ikke bare hos oss, men i hele verden. Vi som selskap har en industriell bakgrunn med store prosjekt, det tar vi med oss inn i disse prosjektene.
Erklærte FFI uønsket
Ole Magnus Rydsaa gikk rett i strupen på FFI:
– Så vidt jeg har fått med meg har FFI sagt at de ikke ønsker å etablere seg et sted der de ikke er ønsket. Kommunen har sagt at det ikke er aktuelt å ekspropriere. Hva de som bor innenfor sikkerhetssonen mener vet dere like godt som meg. Om vi går videre oppover langs Baklandssiden kan jeg meddele at på 13 av 14 adresser er dere ikke velkomne. Hvorfor prates det om i kveld som at alt fortsetter som før? sa han, til spredt applaus.
Han fortsatte:
Dere har fått avtale med Statkraft, men hvordan skal dere få kraften nedover. Kabel blir for dyrt, da må det bli linje, enten 132 kV eller 400 kV.
Rovik svarte at de ikke kunne kommentere de prosessene som pågår på Mula. Vi må ivareta vår egen forretning, og det kan bety at vi kikker på andre muligheter innenfor Hemnes kommune, fordi vi ønsker å etablere oss i Hemnes.
Om strømleveransen sa han følgende:
– Der er vi i en konseptuell utvikling, basert på en studie som allerede er gjort. Det består å trekke strøm fra stasjon i Korgen og til anlegget. Vi tror vi skal få dette til.
Har grønne arbeidsplasser på Mula
Jens Rydsaa har uttrykt sin skepsis i sosiale medier, og var ikke mer positiv til planene under møtet:
– Gamle folk er dårlige på nytenking, slik er det også med formannskapsmedlemmene i Hemnes. De kastet seg på første mulighet når FFI dukket opp. Vi har grønne, sikre, arbeidsplasser på Mula som dere skal okkupere. De produserer produkter som hele verden trenger, mat. I debatten som har gått har ordføreren beskylt meg for løgn, noe han senere har beklaget. I Avisa Hemnes uttalte ordføreren at han har spurt en jurist på høyt nivå om de kan ha utført noe ulovlig, og svaret var et klart nei. Ble juristen fortalt at ordføreren på vegne av kommunen hadde ringt ut og forsøkt å kjøpe opp det som sannsynligvis er tre gårdsbruk, der ordføreren la inn et telefonbud på det minste bruket på ti millioner, og kommet konkret bud på annet bruk. Var FFI involvert i dette, og hadde de advart mot skriftlige bud. Ingenting av dette vet kommunestyret noe om. Jeg forstår ikke at formannskapet våger å drive dette spillet og urett mot de på Mula. De er nedbanket psykisk, og det er ikke noe å flire av, Paul Asphaug, for det er det du gjør! avsluttet en indignert Rydsaa.
Asphaug var kjapt oppe og poengterte at han ikke flirer fordi folk er syke.
– Jeg flirer fordi du misforsto meg dithen at jeg måtte kalle ditt innlegg for løgn. Da jeg skjønte at du ikke hadde tolket det slik det burde vært tolket så ba jeg faktisk om unnskyldning. Det hadde jeg ingen problemer med, hadde du tolket det riktig så hadde det vært annerledes, sa han, og fortsatte:
– Jeg hører ny informasjon nå for meg som jeg må spørre rundt. Jeg hører at vi skal ekspropriere halve Hemnes, ta gårdene. Jeg kan berolige deg om at de aktivitetene jeg har gjort, og som jeg senere skal redegjøre for, har ingenting med FFI å gjøre. Dette kan jeg ikke gå inn på nå, men som jeg har sagt før, mangel på kunnskap og informasjon kan medføre litt feilaktige tolkninger, sa ordføreren og poengterte enda en gang at han ikke flirer av folk som er syke.
Skremmende negative
Roger Stensen står på kumulert plass for Hemnes Høyre ved høstens valg.
– Det er litt skremmende om vi framstår som en kommune som er helt negative til etablering av industri.
Han lurte blant annet på hvor mye energitap som skjer ved produksjon av hydrogen. Han spurte videre om hvordan de skal løse eventuelle isproblemer i fjorden og til slutt, om bruk av denne energien inngår i alminnelig forbruk, noe som i så fall vil gi Hemnes betydelig mer konsesjonskraft.
Det siste spørsmålet fikk han raskt et negativt svar på fra kommunedirektør Eriksen.
Resten av svarene til Rovik seg av.
– Energitap ved omdannelse fra vannkraft til hydrogen er et poeng. Elektrolyse er en ineffektiv metode, men jeg husker ikke konkret hvor mye som forsvinner, men det er betydelig. Årsaken til av vi bruker hydrogen er at det er en veldig god energibærer. Vi kan transportere den til steder du kan bruke den der de ikke har annen grønn energi. Den mest effektive måten å forflytte energi på er gjennom kabler. Det gjør de i Sør-Norge, og det skaper ingen arbeidsplasser.
På spørsmålet om skiping fikk Stensen muligens ikke svar på akkurat det han spurte om:
– Vi har ikke kommet så langt at vi har et resultat på skiping på Mula. Om vi kjører samme konsept som i Holmaneset så vil det bli en til to skipninger i måneden.
Kostbar industri
Otto Jonny Derås var en av ytterst få som ytret seg positivt til etablering, og han smurte muligens noe tykt på:
– Endelig, etter å ha brukt mange hundre millioner for å tiltrekke oss ny industri til Hemnes kommune, så har vi endelig lykkes, og de tok telefonen selv. Jeg sier: hjertelig velkommen! Jeg tror ikke det er så negativt som det kan virke her for å få etablert industri i Hemnes. Det kan være at Mula ikke er den beste plassen, og det har kommet skjevt ut fra starten. Vi hører også bekymringer om at det er farlig for atmosfæren kan smelle og strømmen blir dyr. Da er mitt spørsmål: vil et nei i Hemnes kommune føre til annet enn at dette blir etablert et annet sted, klarer innbyggerne i Hemnes å stoppe produksjon av hydrogen?
Rovik fortalte at FFI ønsker å etablere seg i Hemnes, fordi de tror på plassen.
– Vi er en type forretning som skal bygge en slik portefølje. Får vi det ikke til i Hemnes så må vi gjøre det et annet sted, det er helt naturlig.
Mange arbeidsplasser?
Bjørn Varpen spurte om hvor mange arbeidsplasser FFI vil skape, og om de skulle lage ammoniakk av hydrogen.
– Vi benytter hydrogen for å produsere ammoniakk på de stedene det føles naturlig. Vi ser for oss et stort hydrogenmarked på sikt, for det er en grønn komponent som kan benyttes mange steder i mange sammenhenger. Akkurat nå er kostnadene med å lagre og transportere, og kompleksiteten rundt dette, at det er enklere å benytte ammoniakk.
Om arbeidsplasser svarte Rovik slik:
– Vi ønsker ikke å si så fryktelig mye om arbeidsplasser før vi har et konsept. Det jeg kan si er at prosjektet i Holmaneset vil gi 35-75 arbeidsplasser. Om blir eksakt samme prosjekt her så blir det noe lignende.
Ikke verdens navle?
Terje Nygård bifalt kommunedirektørens utsagn om at skal Hemnes bestå som kommune trenger vi industri, men var skeptisk til å folk ville bosette seg her.
– Disse jobbene krever litt kompetanse, Korgen eller Hemnes er ikke verdens navle, vil de bosette seg på Mo, eller vil de bosette seg i Mosjøen – for så å pendle. Hvordan skal dere lure folk hit?
Kommunedirektør Eriksen tok kjapt ordet for fortalte at omstillingsprosjektets hovedmål er å skape 150 arbeidsplasser.
– Men en viktig del av prosjektet er stedsutvikling og bolyst. Noe av det viktigste for oss enten det er FFI eller andre, er å skape gode bomiljø at folk bosetter seg her, og heller pendler ut til Mo eller Mosjøen.
Rovik fortalte at de bygger rundt seg når de satser, og mente det skal bli en positiv utvikling i Hemnes.
«Udugelig politiker»
Sistemann på talerlista presenterte seg innledningsvis sarkastisk, men til ettertanke, slik:
– Jeg er Ingebjørn Nygård. Jeg sitter som fast, udugelig kommunepolitiker i kommunestyret, og opptrer noen ganger som enda mer inkompetent politiker i formannskapet. Slik leser vi det i alle fall på sosiale medier, det er visstnok ikke mye vi forstår. Det er utrolig mange saker vi skal sette oss inn i. Vi har heldigvis en administrasjon med fagfolk som skal hjelpe oss. Vi har fått en del informasjon i denne saken som ikke er tilgjengelig for andre enn formannskap og kommunestyret. Vi er pålagt å ikke gå ut med denne informasjonen.
Nygård avsluttet med å dra historien tilbake til kraftutbyggingen etter krigen, og viste til alt som ble ofret.
– Skal vi få utvikling må vi ofre noe. Vi har nyt godt av det som skjedde da landet ble bygd opp etter krigen.
Nyttig
Kommunedirektør Amund Eriksen rundet det hele av med å fastslå at møtet hadde vært nyttig for Hemnes kommune.
– Vi lærer også underveis. I neste omgang skal vi være adskillig tøffere om åpenhet tidlig i prosessen. Vi burde stått mer på, var avslutningsordene.
Etter den offisielle delen ble det småprat mellom de ulike partene. Det hele gikk svært så sivilisert for seg, det var verken harde ord eller høy temperatur å spore.