Omtrent siden hun flyttet hjem til Hemnesberget i 2010 har Sigrid Skjæran (42) vært eier og daglig leder ved Best. Nå har hun bestemt seg for at nok er nok. Hun har lyst til å gjøre noe helt annet, og få litt mere fri i fritiden.
Sigrid har mer eller mindre vært selvstendig næringsdrivende siden hun var 26 år, og tok kjapt over roret ved bensinstasjonen etter sin far da hun hadde vendt snuten hjem til heimtraktene.
– Jeg hoppet rett i det, og tok fort over den daglige driften her, forteller Sigrid.
– Mens jeg bodde i Oslo drev jeg en forretning gjennom franchise, og nå har jeg altså passert 16 år som selvstendig næringsdrivende, legger hun til.
Nytt år – nye muligheter
– 1. januar bestemte jeg meg, nå må jeg bare hoppe i det. Jeg ønsker å være «vanlig ansatt». Jeg kjenner meg klar for helt nye utfordringer, sier Sigrid.
– Jeg føler at jeg er en «kreativ sjel», uten at det nødvendigvis betyr kunstner. Jeg liker å holde på med prosjekter, og vi har også måttet være kreative på bensinstasjonen også. Jeg er stolt av at vi har klart å snu driften fra noe litt negativt da ferga ble nedlagt, til å beholde arbeidsplassene og utvikle omsetninga, og drive med alt fra fredagstapas til utleie av el-sykler. Nå ønsker jeg å «gi stafettpinnen videre», og om noen synes dette høres interessant ut, så er det bare å ta kontakt med meg, sier hun videre.
Alle de ansatte er informert om bestemmelsen hun har tatt, og selv synes hun nettopp dette er den verste delen av hele prosessen.
– Dette måtte jeg gjennomføre i en-til-en-samtaler. Jeg kjente at jeg ikke klarte å samle alle til fellesmøte for å informere. Det ble for heftig for meg, spesielt til de som har jobbet her i lengre tid, smiler hun.
– Men alle de ansatte forstår situasjonen, og at jeg har tatt denne bestemmelsen. Og det er veldig godt for meg å vite at det er slik, legger hun til.
– Det er ingen av de ansatte som ønsker å ta over?
– Nei, det er ingen av de som har lyst på hele det ansvaret, fastslår Sigrid.
– Det har vært en lang prosess for meg, og jeg har nok strukket strikken litt for langt. Men det er jo fordi jeg synes det vil være trasig om tilbudet blir helt borte, sier hun.
– Det har vært en litt tøff høst for meg, det legger jeg ikke skjul på. Mentalt har jeg vært ferdig med stasjonsdrifta ganske lenge, fortsetter hun.
– Så er jeg kanskje ikke så flink til å tenke på meg selv. Det blir fort slik at jeg tenker på alle andre først, smiler hun.
– Jeg håper jeg ikke blir misforstått. Det har vært veldig kjekt, og jeg har vært heldig og hatt fantastiske ansatte og fantastiske kunder, men jeg har på en måte vært litt ferdig og klar for noe annet en stund nå. Og nå har jeg nådd det punktet at man må ta tak og gjøre noe med det, konstaterer hun.
– Er det ansvaret, og det at det langt fra er en ni til fire-jobb som gjør at du er kommet dit?
– Å drive eget, når man har åpent så lenge stort sett hver dag, så er jobben på en måte med deg hele tiden, selv om du ikke er fysisk på jobb, svarer Sigrid.
– Jeg har aldri talt timer, og det er kanskje like greit, ler hun.
– Å være selvdriver er en livsstil, ikke bare en jobb, sier hun.
– Vi bor jo på en liten plass, og man må jo stå på og være kreativ for å tiltrekke kundene. Selv om vi har mange faste og trofaste kunder, så må man stadig fornye seg litt og følge med i tida, legger hun til.
Ikke bestemt når
– Hvilket tidsperspektiv snakker vi om? Når gir du deg?
– Nei, noen dato har jeg ikke satt per i dag. Jeg har tatt et valg, de ansatte er klar over det, og nå vil jeg gi det litt tid. Det er vanskelig å spekulere i, sier Sigrid.
– Men jeg vil jo påstå at dette er en gylden mulighet for de som eventuelt går med planer om å starte med noe for seg selv. Her kan man overta en godt opparbeidet, stabil bedrift, med et godt kundegrunnlag, forteller hun.
– I tillegg har jeg en strålende gjeng ansatte som «følger med på lasset» dersom en eventuell ny driver ønsker det, sier hun videre.
– Omsetningsmessig er vi i stadig vekst, og i fjor bikket vi tre millioner i salg av mat. Kapasiteten er egentlig sprengt i høysesongen, men det er fortsatt økning på mat. Jeg har tro på at her er gode muligheter for ytterligere vekst, med litt omstilling, flere sitteplasser, smiler hun.
– Skal man klare dette må nok også produksjonskapasiteten økes, noe som er fullt mulig i lokalene som er til rådighet. Jeg vil absolutt være med og dele alt av erfaringer og tips, for jeg ønsker virkelig for stedets del at dette tilbudet skal bestå, legger hun til.
Uværet: Sørperas i Sundslia og manglende mobildekning i Korgen
– Hvor mange ansatte har du på Best per i dag?
– Foruten meg selv, så er det to som jobber i 100 prosent stillinger og ei i 60 prosent. I tillegg har jeg fem ungdommer ansatt, som jobber i helger, helligdager og ekstra ved behov i ferier og sånt. Og de er man helt avhengig av på et sted som har åpent 364 dager i året, fra halv åtte om morgenen til ni på kvelden. Det er en stor kabal man skal få til å gå opp, ler hun.
– Hva sier Best sentralt? Ønsker de videre drift her?
– Det ønsker de absolutt! Slagordet til Best er «Ditt lokale førstevalg!», og de er kanskje den kjeden som er best på små steder. Man styrer veldig mye selv og står veldig fritt til å tilpasse deg sitt lokale marked, samtidig som du får god hjelp når du trenger det. I tillegg blir man medeier i kjeden, for de ønsker kun selveide stasjoner, forklarer hun.
– Om det blir slik at ingen vil kjøpe og ta over her, vil det da bli slutt på drivstoff her? Eller vil det kanskje bli kun kort-pumper?
– Uansett hva som skjer, så skal jeg sørge for at det blir drivstoff på Hemnesberget, lover Sigrid.
Hva nå?
– Og nå spør nok folk om hva du skal gjøre?
Sigrid ler.
– Nei, det blir veldig spennende å se.
– Per i dag har jeg ingenting å gå til, og har heller ikke satt noen dato for når jeg slutter. På en måte skulle man kanskje gjort det, men det er vanskelig, smiler hun.
– Og det å finne en kjøper ser jeg ikke for meg at er gjort på et blunk, og jeg ønsker å være med på å bidra til at stasjonen fortsatt skal være der. Men jeg må nok bort fra stasjonen, så snart det blir anledning til det, fortsetter hun.
– Om ikke lenge får vi ei av de ansatte tilbake fra barselpermisjon, og da er de full stab igjen. Da mangler kun den som skal ha alt ansvaret, og jeg kan nok være der «i bakgrunnen» i en periode, men ikke i årevis, sier hun videre.
– Jeg må bruke tida mi mer på meg selv nå, skal jeg finne meg en annen jobb, legger hun til.
– Hva ville vært drømmejobben nå da?
– Hmmm. Jeg er jo glad i prosjektjobbing, og jeg er glad i festivaler, marked og slikt. En drømmejobb kunne være om det fantes ei stilling som tok seg av alle festivaler. En slags festivalkoordinator, sier hun.
– Det er jo mye jobb gjennom hele året for å gjøre klar til festivalhelgene, føyer hun til.
– Ei slik stilling kunne jeg lett ha søkt på, ler hun.
– Ellers er jeg nok åpen for det meste, er glad i å jobbe med folk og har erfaring fra både butikkfaget, kafe og kantinebransjen. Jeg har utdanning innen økonomi, regnskap og markedsføring, og har på mange måter vært litt rettet mot det å bli selvstendig næringsdrivende. Men nå hadde det vært gøy å prøve noe helt annet. Jeg har alltid sagt at jeg ikke aner hva jeg skal bli når jeg blir stor, så det blir ei spennende tid fremover, sier hun.
– Det blir vel mere fritid på deg nå. Hva skal den brukes på?
– Det er liten tvil om at det skal bli deilig å ha et mer forutsigbart liv, og ha oftere fritt i helgene. Og i løpet av mitt voksne liv har jeg vel hatt tre uker sammenhengende ferie kun to ganger, så det er også ei endring jeg ser frem til, forteller hun åpenhjertig.
– Nå har man jo også frihet som selvstendig næringsdrivende, for man trenger jo ikke spørre arbeidsgiveren om man kan ta fri en langhelg, hvis man har anledning, sier hun.
– Å få mere tid med familien, tid til flere fjell og campingturer er noe jeg ser frem til. Og jeg kommer fortsatt til å være med å bidra til at det skjer positive ting her «på Berget», avslutter hun.
Den unge bedriftseieren brenner for hjemstedet sitt, og har altså stått hardt på for å være med på å opprettholde et populært tilbud. Men, som hun selv sier det; nå er det på tide at Sigrid tenker på Sigrid.
