Det er vanskelig å ta ut mer pukkellaks i sjøen uten å ta livet av uforsvarlig mye atlantisk laks, sjøørret og sjørøye, viser ny rapport.
Det er Miljødirektoratet som uttaler seg om denne rapporten i ei pressemelding.
– Basert på rapporten vil det, selv med et utvidet uttak i sjøen, fortsatt være nødvendig med samme omfattende nivå av tiltak i elv for å lykkes med å bekjempe den fremmede og uønskede arten pukkellaks, sier Ellen Hambro, direktør i Miljødirektoratet.
– Ikke effektivt bidrag
Siden 2017 har det hvert andre år kommet et økende antall pukkellaks opp i norske elver, særlig nord i landet. Nå i 2023 ventes en større pukkellaksinvasjon. Vitenskapelig råd for lakseforvaltning (VRL) har vurdert om det finnes effektive metoder med kjente redskaper for å ta ut pukkellaks i sjøen, uten uforsvarlig høy risiko for bifangst, med påfølgende skader og dødelighet hos atlantisk laks, sjøørret og sjørøye.
– Rådet konkluderer med at kilenøter og krokgarn, med de maskeviddene som ble brukt i sjølaksefisket i 2021, ikke vil kunne bli et effektivt bidrag til å bekjempe pukkellaks selv om innsatsen økes. Dette skyldes at mange pukkellaks er så små at de uansett ikke fanges med de maskeviddene som ble brukt, sier miljødirektør Ellen Hambro.
Med samme omfang av sjølaksefiske som i 2021, og ved bruk av samme redskaper og maskevidder, anslås uttaket av pukkellaks til å bli så lite som 19 prosent av den totale mengden, mens 25 prosent av den atlantiske laksen vil bli fanget og drept. Dette skyldes at maskeviddene i sjølaksefisket er tilpasset fangst av atlantisk laks. Bruk av reduserte maskevidder vil kunne øke uttaket av pukkellaks, men samtidig vil man da ta livet av uakseptabelt store mengder atlantisk laks, sjørøye og sjøørret.
To alternativer peker seg ut
Ifølge rapporten fra VRL finnes det to mulige tilnærminger. Den første er å videreføre et tradisjonelt sjølaksefiske som i dag, der fisket reguleres slik at risikoen for overbeskatning av de atlantiske laksebestandene er liten, og der pukkellaksen inngår som bifangst. Den andre er at det annethvert år blir et målrettet fiske etter pukkellaks, med kort fisketid, små maskevidder og gjenutsettingspåbud for all atlantisk laks, sjøørret og sjørøye.
– Pukkellaks er en skadelig fremmed art, som er viktig å bekjempe. Vi ønsker alle effektive tiltak velkommen, men tiltak for å bekjempe pukkellaks må ikke gå på bekostning av de naturlig forekommende fiskebestandene, sier Hambro.
Det har blitt foreslått å drive et sorteringsfiske, hvor den atlantiske laksen settes ut igjen, og bare pukkellaksen avlives. Dette viser seg vanskelig, fordi den beregnede dødeligheten er så høy som 35-53 prosent for sjøørret og sjørøye, og 25-44 prosent for atlantisk laks, ved fiske med kilenot.
VRL mener at det i tillegg må forventes at dødeligheten stiger ytterligere dersom fisk fanges og skal settes ut igjen flere ganger, noe som vil skje ved fiske med kilenot. Dødeligheten kan også bli høyere når fangstene av pukkellaks blir store, dels på grunn av høy tetthet og trengsel i fangstkammeret, og dels fordi det blir mer utfordrende å sortere ut fisken som skal settes ut igjen.
– Vi er glade for å ha fått styrket kunnskapsgrunnlaget om mulighetene for uttak av pukkellaks i sjø, og vil sette oss inn i rapporten og vurdere videre oppfølging, avslutter Hambro.