De er både glade og fornøyde etter helgas braksuksess med «Jul på Berget». Men Sigrid Skjæran og Lill Helen Antonsen er også slitne, og forteller at arrangementet har en usikker fremtid.
Det etter hvert så tradisjonsrike førjulsmarkedet på Hemnesberget ble en formidabel suksess i år, med publikumsrekord, nydelig vintervær og flotte opplevelser i kø. Men dette, i likhet med andre store arrangementer, kommer på ingen måte av seg selv.
Styringsgruppa merker nå slitasjen, og på tampen av frivillighetens år, har de en liten oppfordring. Eller, det er nærmest et ultimatum.
– Det trengs flere skuldre å fordele jobben på. Vi må rett og slett ha med oss flere helt dedikerte frivillige, som kan tre inn i ulike ansvarsroller. Både i planleggingsfasen og ikke minst i selve gjennomføringa av helga, sier Sigrid Skjæran, som har vært primus motor for «Jul på Berget» helt siden oppstarten.
Usikkert allerede i år
– Jeg sa allerede på årsmøtet i «Jul på Berget» i vår at dette var siste året jeg orker å være leder for arrangementet, og at jeg ikke «ser lekt» å dra lasset slik som jeg har gjort opp gjennom årene, forteller Skjæran.
– Allerede i et møte i august tenkte jeg da jeg dro hjem derfra at vi hadde konkludert med at det ikke blir «Jul på Berget» i år, fortsetter hun.
– Men vi syntes jo også at det var trasig, og forsøkte å sette alle kluter til. Alle i styringsgruppa hadde forsøkt å finne et par frivillige som kunne være med på arrangementet. Dette var på en måte gjort i et «hattfokk», og det viste seg at ikke alle var helt klar over at de sto på ei slik liste, mens enkelte ikke visste helt om de kunne bidra i selve arrangementshelga. Og det er jo da behovet definitivt er størst, sier hun videre.
– Vi skjønner selvsagt at det ikke er gitt for alle å ta seg fri fra jobb og slikt, men det å gjennomføre et slikt arrangement krever at vi er mange som er til stede fra morgen til kveld hele arrangementshelga. Og til dels i dagene forut også. Per i dag er det kun oss to som er med på denne måten, og det blir alt for få, skyter Antonsen inn.
– Vi har med oss en del engasjerte pensjonister, som sakte, men sikkert nærmer seg åtti år. Uten disse hadde det ikke gått «i hop», og vi kan ikke belage oss på at de orker dette i årene fremover, legger Skjæran til.
Må fornyes i rekkene
De to engasjerte damene poengterer at de har hatt det veldig artig, at de selvsagt er svært fornøyde med arrangementshelga og at det også gir energi å være med på slikt. Men de understreker at det også må nye krefter inn i «Jul på Berget».
– Vi trenger folk som kjenner på ansvar, som påtar seg oppgaver og utfører dem, sier Skjæran.
– Vi må være så sikre på at det gjør det de påtar seg, slik at vi skal kunne slippe å tenke på det, leger Antonsen til.
– Arrangementet er blitt så stort og omfattende at det blir for mye for to hoder å makte å ha oversikt over alt som til enhver tid skal gjøres, fortsetter Skjæran.
Hun forklarer at det er mye mer enn bare det å få opp boder og ta imot utstillere som skal utføres. Søknader om stenging av veier, utsending av nabovarsler, få tak i parkeringsvakter, kontakt med dem som skal underholde eller stå for matservering gjennom helga og å skaffe til veie lokaliteter til alt som trenger tak over hodet.
– For eksempel så skulle vi gjerne hatt en som hadde ansvar for bålpanner og fakler gjennom hele helga. Det høres kanskje ut som et snevert ansvarsfelt, men med mange bålpanner som skal tennes og etterfylles med ved, samt hundrevis av fakkelbokser som også skal tennes og ettersees, så er det litt av en jobb bare dette, sier Skjæran.
– Og det med lokaler er ofte slik at det blir i overkant nært arrangementet før vi vet om vi kan disponere de den helga. I sum så blir det mye slitsom frustrasjon også i forkant og under planlegginga, legger Antonsen til.
– Vi er selvsagt slitne nå, men det er ikke å legge skjul på at arrangementet henger i en tynn tråd per i dag, sier Skjæran.
– Vi kommer nok til å invitere til et møte om hva som kreves for at vi skal kunne gå videre, og så blir det litt opp til folket, om «Jul på Berget» har et videre liv eller ikke. Men et slikt møte blir nok å finne sted etter at adventen og jula er unnagjort, avslutter hun.
