Da Hemnes Boligstiftelse valgte å ikke sette ned husleien til leietakerne som ikke gikk til søksmål, vekket det sterke følelser hos Hilde Aulie.
– Det er en ganske kompleks sak, styret i Hemnes Boligstiftelse har liksom bare vært en ting langt der borte, som vi ikke ser, begynner Hilde Aulie.
Hilde bor i en leilighet på Markusmoen i Korgen, og har gjort det i 20 år. Hun er biblioteksjef i Hemnes, og jobber både i Korgen og på Hemnesberget.
– Jeg er opprinnelig fra Rana og kom flyttende hit med min daværende samboer som jobbet på Mo. Først tenkte vi at vi skulle leie. Så fikk han jobb på Drag i Tysfjord. Å kjøpe en bolig sammen når man jobber på hver sin plass på den måten, var ikke aktuelt.
Hun er veldig nærsynt og har ikke lappen. Hilde er derfor avhengig av buss, og må vurdere boplass og jobb ut fra det.
– Da jeg etter hvert ble alene var jeg heller ikke interessert i noen enebolig med svær tomt. Det eneste som kunne ha vært aktuelt er leilighetene i Sentrumsveien, men å skulle kjøpe en leilighet til nesten tre millioner alene er ikke aktuelt.
– Jeg kom flyttende fra Rana, og da jeg fikk denne leiligheten fikk jeg fortalt at det bodde folk som jobbet i kommunen der. Og så ble det nå sånn at jeg ble boende der.
Husleien hennes har steget fra 7.159 kroner i 2020, til 8.828 i april 2022.
Hun poengterer at det på alle disse årene ikke har vært snakk om en tidsfrist når det kommer til hvor lenge hun kan leie, mens de som leier nå får treårskontrakter.
Tanker om HBS’ beslutning
Tingretten har konkludert med at HBS har benyttet en tabell som gir for høy husleie på en leilighet. Samme metode er benyttet på andre leiligheter, men HBS har besluttet at de ikke vil endre leien på de leietakerne som ikke gikk til søksmål.
– Hva tenker du om dette?
– Jeg får litt kampvilje, og det er klart at jeg blir sint. Når én husleie blir satt ned, bør den selvfølgelig bli satt ned hos de som bor 200 meter unna.
– Vi leietakerne har ikke vært organisert til nå, vi har sittet på hver vår kant og håndtert dette hver for oss. Jeg får lyst til å gå i hop en gjeng og gå til sak. Men det er totalt sløsing med ressurser for HBS. Ettersom én har fått medhold saken vil mest sannsynlig alle andre også få det, mener hun.
– Vurderer du å flytte som følge av husleieøkningen?
– Ikke så lenge jeg jobber her. Jeg vil stå i jobben til jeg er 67, det er fem år til. Det er ikke så lett for meg å flytte noen steder da jeg som sagt er avhengig av et busstilbud som klaffer med arbeidstidene.
Hilde mener også at prisene er generelt høye.
– Det har stått i hvert brev vi har fått, at boligstiftelsen skal ikke være ledende på pris. Jeg så nylig en som var ute etter en liten leilighet, til maks 5.500 kroner i måneden. Da kan du ikke leie hos HBS, hvert fall, tenkte jeg. At disse prisene skal være omtrent like høye som i pressområder er for meg veldig rart.
Dårlig kommunikasjon
Hilde forteller at ekssamboeren hennes bodde i en sokkelleilighet en mil utenfor Drammen, med nytt bad og kjøkken til 9.000 kroner i måneden.
– Her jeg bor har vi fått malt husene utvendig et par ganger, men ellers ingenting. De har aldri spurt om det var noe jeg trengte. Man må mase selv, ellers er det ingen som ser til at du har det du trenger.
Ifølge Hilde kunne kommunikasjonen mellom HBS og leietakerne vært betydelig bedre. Selv var hun ikke klar over at HBS hadde egen gressklipper som hun kunne benytte seg av, før i fjor sommer, da hennes egne røk.
– Den stakkars vaktmesteren springer seg forderva, han er nok til tider også litt hjemmehjelp for enkelte av de eldre. Det er der det er mest nødvendig med litt hjelp, for eksempel til å måke snø.
– Har den økte leien gjort din hverdag mer utfordrende?
– Som biblioteksjef tjener jeg godt, så for min del er det ikke krise. Jeg vet derimot en del som ikke vil eller tør si ifra. Og det er klart at man føler seg liten om man skal si at man ikke tåler en prisøkning på noen hundre kroner.
Når vi får brev fra HBS, om husleieøkning eller annet, så skulle jeg ha ønsket at de kunne fortelle for eksempel «dette er styre», eller «dette er våre planer». Så kan vi leietakerne få føle at vi er en del av noe.
