Verning av skog påvirker næringa som lever av skogen. Hvilke konsekvenser vil vern av skog i Hemnes ha? Vi har snakket med Allskog for å finne noen svar.
Vi har vært i kontakt med Jon Halvar Hjerpbakk i Allskog, for å høre hvilke lokale konsekvenser det vil ha om disse områdene på Helgeland og i Hemnes kommuner vernes, slik som innstillinga til Miljødirektoratet foreligger.
Allskog er eid av skogeiere, og det er omlag 140 andelseiere i Hemnes som de som jobber hos Allskog er ansatt av. Statskog er et statlig foretak som blir beregnet som en hvilken som helst annen skogeier, men staten er eier av foretaket og er ikke andelseier i Allskog.
Se flere sider
Jon Halvar Hjerpbakk forteller at han i sin profesjon både må se interessene til skogeiere som lever av å bruke skogen, men også hjelper skogeiere som ønsker å ta ut deler av egen skog til frivillig vern og dermed sette deler av skogen til side.
– Vi har og en del skog i området som nesten verner seg selv, det er bare å se på det voldsomme terrenget vi har. Historisk sett har vi brukt skogen, da på en litt annen måte enn vi gjør nå med maskiner. Når det skal vernes mye skog, kan vi kjenne litt på det når det blir store arealer, og når det begynner å bli sammenhengende områder som gjør at bakenforliggende arealer blir vanskeligere tilgjengelig for skogdrift. Disse områdene får da en dårligere status, deler Hjerpbakk.
– Vi må se på dette i en klimasammenheng, og drive skogen slik at det bindes karbon. Det som er så fantastisk her lokalt, er at til tross for at arealene har blitt nyttet så lenge – det finnes spor av skogbruk langt bak i tid- så er det mange viktige arter her. I Hemnes har det ikke blitt nedhugget slik det ble i Grane, Hattfjelldal og delvis Vefsn rundt 1800-tallet, men vi har brukt skogen i lang, lang tid. Det er likevel deler av skogene i de nevnte kommunene som nå vernes, så til tross for at de har vært gjennom hard bruk er det verdier der som anses som verneverdige.Jon Halvar er opptatt av at vi mennesker er en del av næringskjeden, og at vi alle setter spor etter oss med livene vi lever.
– En bærplukker eller en som fisker gjør også det, men jeg ser på det som naturlig, vi er en del av naturen, nevner han.
– Skogbruk er en gammel kultur, og med vern blir det områder som ikke skal brukes slik. Vi har jo næringer som lever av det, og vi kjenner ikke morgendagen.
Påvirker alle
– Hvilke konsekvenser får det for næringen med de områdene som nå er foreslått vernet i kommunen?
– Noen ligger litt perifert til og gir ikke så store endringer, men vi har jo mange næringer som påvirkes av vern, ikke bare skogdrifta. Vi har reindrift, andre beitenæringer, friluftsliv, og også mulige endringer eller utbygginger når det kommer til energi som kan påvirkes av dette. Det påvirker også den vanlige mann, selv om allemannsretten likevel gjelder i et verna område, sier han.
Jon Halvar etterlyser bedre belysning av flere sider når det kommer til vern av skog og bruk av skog, og opplysning av menig mann.
– Blir folk godt nok opplyst om ringvirkningene ved vern slik det er nå? Spør han.
– Bønder med beitedyr vil kunne påvirkes, har du skadde bufe eller småfe så vil det kunne bli ei utfordring å komme seg til dyret og hente det hjem med firhjuling for eksempel. Vern påvirker næringsutøvere på mange vis.
– Ta for eksempel en turgåer som skal lage seg bål, ved vern skal man ikke bryte de minste kvistene på grana for å bruke som opptenning, for det er på de små kvistene at det finnes veldig mange ulike arter. Dette er kanskje ikke noe som folk vet, påpeker Hjerpbakk videre.
Jon Halvar forklarer at det skal ligge forskrifter bak hvert område som vernes, med krav og pålegg, og at dette berører turisme og ferdsel i skogen uten at folk vet det. Veier og stier skal man kunne vedlikeholde, men man skal ikke lage nye. Dette kan for eksempel være noe som berører dem som bruker hest i skogen.
Etterspør konsekvensutredning
Ved området som er tilrådd verning i Bollermolia forteller Allskogs mann at de må se på områdene med nye øyne nå, da et område som var tenkt skogsdrift er i tilknytning til det som ønskes vernet.
– Slik kan det være i mange tilfeller, at tilførselsveier må legges om på grunn av det som vernes. Selv om det ikke er de mest høyproduktive områdene som vernes, blir bakenforliggende arealer berørt på denne måten, det begrenser skogeiere, entreprenører og industri.
– Vi etterspør bredere konsekvensutredning fra alle sider, alle ringvirkninger må ses på, stadfester Hjerpbakk.
Den kontinuerlige skogdriften i dag er et resultat av kravene til ferskhet i tømmer og trevirke. Kravene er for å unngå insektskader, og ferskhetsgaranti må innfris i skogbruket.
– Derfor drives det ikke bare i skogen vinterstid, slik som før. Innen tre uker skal tømmeret brukes for å unngå skader, og i papirindustrien gjør ferskt tømmer at det kreves mindre blekemidler og da i neste omgang får man reduserte utslipp, informerer Jon Halvar.
– Det som er negativt med måten det drives i dag er jo kjøresporene de etterlater seg ved flatehogst. Det er et visuelt minus som kan ta fra en nattesøvn. Det skal rettes opp i så fort som mulig, og da skilles det mellom spor og skade. Men noen ganger spiller ikke Vårherre på lag, og gjør det vanskelig å rette opp med en gang etter hogst, belyser Hjerpbakk.
Har tatt vår del
– Vi i næringa i Nordland føler at vi nå har tatt vår del av vern, og det oppleves som arealvern det som gjøres nå, ikke på grunn av artene som er der. I Grane og Hattfjelldal er 18% av skogen vernet, mens målet på landsbasis er 10 %. Vi mener derfor at det er på tide at andre deler av landet tar sin del nå, for å nå det målet.
Hjerpbakk forklarer at årsaken til at det er mye som er vernet her, er at Statskog eier store deler av skogen i området, og Statskog er pålagt å ta sin andel av det som skal vernes.
– Og med det våte klimaet vi har her nord er det mye kalkskog, og det som kalles boreal regnskog. Vi har rik skog, så det er jo forståelig sånn, oppgir han, og legger til:
– Men det som vi anser som verdifullt nå, og verneverdig er jo ikke sikkert det er det samme som man vil verne om om noen år. Dette er jo bare et øyeblikk i historisk sammenheng. Dynamikken i naturen kan ingen ta fra oss. Men det man håper på er jo at verningen fungerer som springbrett for noen arter, eller stepstones som det kalles på fagspråket.
– Artsvern, klimatiltak og folkehelsetiltak i en og samme pakke
– Vi i Allskog mener imidlertid at verningen kunne vært gjort på en annen måte, enn med størst mulig arealer slik vi kan oppleve det i dag. Ved verning av hot spots der arter blir ivaretatt, vil man kunne være sikker på at det er det rette som blir vernet, meddeler han.
