Hvordan ser det ut i landbruket? Vi har vært i kontakt med landbrukssjef Øystein Dyrlie og hatt kontakt med både TINE og Landkredtt bank for å få litt informasjon om status i landbruket både lokalt og nasjonalt.
Hemnes kommune er stor på landbruk, større enn både storebror Rana i nord, og storebror Vefsn i sør, når det kommer til omsetning. Det er per i dag nitten tappestusser i Hemnes kommune, som betyr antall fjøs melk hentes fra, med 30 produsenter tilknyttet disse. 5 millioner liter melk sto disse for produsentene for i fjor. Til sammenlikning var det 92 gårdsbruk i kommunen som leverte smør og melk i 1988, men de leverte færre liter melk til sammen.
I Hemnes Kommune er det i dag 13 melkefjøser med melkerobot og løsdrift, hvilket gjør kommunen til en av dem med høyest prosentandel robotfjøser i Norge.
Fremtiden for landbruket i Hemnes
Hvordan ser fremtiden ut for landbruket i Hemnes kommune? Er det flere nedleggelser noe vi kan forvente, og hva er årsaken til denne tendensen i så fall? Vi har kontaktet landbrukssjef Øystein Dyrlie for å prøve å få noen svar.
– Det har vært stor avskalling av bruk her i Hemnes i mange år nå. Det er vel under halvparten av brukene som var i gang når jeg kom til kommunen i 2003 som fortsatt er i drift, og kun ca, 1/3 av melkeprodusentene. Oppe ved Nord-Røssvatn var det meste drevet på den tiden, nå er det ikke mye av dette som fortsatt er i drift. I de senere årene har det blitt lagt ned forholdsvis store bruk i sentrale deler av kommunen. Selv om disse arealene fortsatt blir drevet, er det ingen tvil om at dette gjør landbruket mer sårbart. Dessverre er det nok fortsatt en del bruk vi venter blir lagt ned de nærmeste årene, sier landbrukssjefen per e-post.
Han nevner videre at det nok er mange årsaker til at det har blitt slik, både på det enkelte bruk og i landbrukspolitikken som har blitt ført med ulike regjeringer.
– Både mangel på avløsere og udekt behov for investeringsstøtte to store flaskehalser sammen med generell svak lønnsomhet, skriver Dyrlie.
Noe kommunen kan gjøre?
– Er det noe som kan gjøres kommunalt for å unngå dominoeffekt, når slike store veldrevne bruk som på Bjerkmoen ikke opplever at det er økonomi i landbruket?
– Det aller meste av rammebetingelsene i landbruket styres av sentral politikk, men noe kan vi dog bidra med. Det viktigste er kanskje å ha en forsvarlig tjeneste på rådgivning og kommunal saksbehandling, både mod enkeltbrukerne og Innovasjon Norge, slik at kommunen i alle fall ikke blir en flaskehals. Kommunen har også bidratt med midler til enkeltbruk og utviklingstiltak i næringen. Det er særlig på litt mindre bruk kommunen først og fremst kan gjøre en forskjell.
Saken fortsetter under bildet.
– Ellers tillater jeg meg å si den nye regjeringsplattformen kan gi grunnlag for en forsiktig optimisme, både bondeoppgjøret og situasjonen ellers i samfunnet har nok gitt næringen en velvilje som er tverrpolitisk, avslutter landbrukssjef Dyrlie.
Sammensatt bransje
Ifølge Statistisk sentralbyrå ligger ei gjennomsnittlig næringsinntekt fra jordbruk på 201.300 kroner til gårdbrukerne. Ei slik gjennomsnittsinntekt vitner nok om at mange gårdbrukere har behov for ei biinntekt for å holde hjulene i gang for både seg selv og familien. At gårder legges ned av blant annet denne grunnen er vel ikke bare spekulasjoner.
Eksempler på varer og tjenester som landbruket er avhengig av, er blant annet gjødsel, diesel og materialer. Den siste tiden har ei prisøkning preget både byggebransjen og gjødselbransjen. På Yara sine nettsider konstateres det at i tillegg til stor etterspørsel, mye preget av Kinas situasjon, har også høye priser på energi, frakt og generelt prisnivå ført til ei prisøkning på 30-40% på gjødsel denne høsten. Statistisk sentralbyrå sin byggekostnadsindeks kan på sin side fortelle oss at det bare innen trelast har vært ei prisøkning på 36,5 % fra juli i fjor til juli i år. Svigninger i priser gir store utslag for jordbruket.
Melketanker fra TINE
Ingrid Wilberg Arnesen, som er en av pressekontaktene hos Tine, forteller at både antall kyr og gårdsbruk er fallende i Norge. Likevel øker melkeleveransene fordi gårdene blir større og hver ku produserer mer melk. Når det gjelder nedlegging av gårder sier hun at hver gård har sin grunn til at valget blir tatt, og at noen eksempler kan være:
– Legger om til annen drift.
– Ingen vil ta over i familien eller drifte gården videre med melkeproduksjon.
– Jobber utenfor landbruket er mer attraktive.
– Dårlig økonomi og lønnsomhet på den enkelte gård.
– For store investeringer. for eksempel overgang fra båsfjøs til løsdrift.
Banketanker
Landkreditt har mange bønder som bankkunde, og vi har derfor vært i kontakt med dem for å ta tempen på landbruket. Vi gjorde også forsøk på å få noen ord fra lokalbanken Sparebank 1 Helgeland, med har ikke mottatt svar i det vi går i trykken.
Marianne Kirchoff som er banksjef landbruk hos Landkreditt har vært behjelpelig med noen tanker derfra.
– Hvordan opplever bankene økonomien i landbruket?
– Vi opplever svært lite tap på lån til våre landbrukskunder, og har ikke sett noen negativ utvikling på dette over tid. Bønder er ofte nøkterne folk som ikke lever over evne. Samtidig er det vanskelig for oss å si hvordan bonden selv opplever sin økonomi. Denne avhenger av faktorer som produksjonstype, gårdens ressurser og bondens dyktighet, svarer Kirchoff på mail.
– Er det mange bønder som strever, og er det en tendens at store, tilsynelatende veldrevne gårder legger ned av økonomiske årsaker?
Når det gjelder om det er en tendens at store gårder velger å legge ned av økonomiske grunner sier Kirchoff at de ikke ser en klar tendens der, men at det er et sammensatt bilde når noen legger ned.
– Det går vel så mye på lysten til å drive, de økonomiske utsiktene, arbeidsomfanget, familiesituasjon samt offentlige krav som øker i omfang, skriver hun.
Saken fortsetter under bildet.
Avhengig av inntekt utenfra
Videre forteller Kirchoff at de opplever at bønder som har barn/familie som vil overta i stor grad fortsetter og investerer i gårdene sine. Mens bønder som ikke har noen arvtagere, virker oftere å redusere driften og eventuelt avslutte produksjon med dyr.
– Hvordan ser det ut med de mindre gårdene?
– Over halvparten av bøndene har inntekter utenfor gården, dette gjelder i større grad mindre gårder og gårder uten produksjon med dyr. Det er vanlig at en av to voksne jobber utenfor gården.
Kombinasjonen av inntekter fra gården, bosted, tradisjon og lønnsinntekter gjør økonomien til familien på gården mer robust og at folk ønsker å fortsette som bønder, opplyser Kirchoff.
– Ligger det an til at en del melkebruk legges ned på grunn av løsdriftskravet?
– Vi har flere samtaler med bønder som ikke ønsker eller har økonomi til å bygge nye fjøs som oppfyller krav til løsdriftskravene og mest sannsynlig vil avvikle dyrehold i løpet av de neste 10 årene. Dette gjelder i større grad de mindre produksjonene, meddeler Landkreditts talsperson.
Marianne Kirchoff nevner til slutt at løsdriftskravet vil i større grad kunne ramme bønder i områder hvor gårdsbrukene er mindre, samt de naturgitte forutsetningene er mer utfordrende. Hun forteller at tilskuddspotten fra myndighetene er større i Nord Norge, og tilskuddet til små og mellomstore bruk har også økt, noe de tror er viktige virkemidler for et landbruk over hele landet.
