I 2019 stilte ti politiske lister til valg i Hemnes. Syv av dem vant plass i kommunestyret. Hva var de enige og uenige om?
For mange år siden, i årene 1987-1993, var jeg kommunestyremedlem. Hadde jeg holdt meg i Hemnes, kunne jeg kanskje endt som ordfører. Men livet tok en annen retning. Jeg meldte flytting til Trondheim, og ble forsker – med norsk politikk som hovedtema.
De politiske debattene i Hemnes har jeg bare delvis fulgt med på, fra sidelinjen. Jeg holder meg der, når jeg lar blikket sveipe over programmene til kommunestyrets partier. Hva slags kommune ønsker de seg? Er de opptatt av de samme tingene, eller har de markant ulike meninger?
Om vi reiser noen tiår tilbake i tid, eller besøker andre land, finner vi nok av eksempler på store politiske motsetninger. I dagens Norge er derimot konfliktnivået lavt. At både SV og Høyre ønsker en kommune preget av åpenhet og godt samarbeid, illustrerer poenget. Slike likhetspunkt er det flere av, men jeg vil lete etter forskjeller og uenighet. Politikk handler tross alt om meningsbrytning. Hadde alle vært enig om alt, trengte vi ikke syv partier i kommunestyret.
Steg for steg skal vi se hva partiene sier om miljøvern, kommunal forvaltning, økonomi, samferdsel, samfunnsutvikling, bosetting, næringsliv, landbruk, friluftsliv, oppvekst, helse og omsorg. Noe av dette er realisert i ettertid, men vi konsentrerer oss om hva som ble sagt foran 2019-valget.
Natur og miljø
«Skaperglede mellom smul sjø og evig snø» sier Hemnes om seg selv. Som enhver annen kommune befinner vi oss i et naturmiljø, så la oss starte der. Litt forundret registrerer jeg at FrP og Senterpartiet knapt berører temaet, men de andre har en del å melde.
Høyre vil ha en bærekraftig forvaltning av natur, miljø og areal. De lover en aktiv holdning til det grønne skiftet, og ønsker en arealplan for bruk av fjordområdene. Arbeiderpartiet sier at naturen bør ivaretas til det beste for miljøet, mangfoldet og innbyggerne. Mer skogvern i Hemnes sier de nei til, men de lover fornuftig forvaltning og god naturpolitikk, med gode og oppdaterte arealplaner. De avviser sjøbaserte oppdrettsanlegg, og sier at søppel samlet av frivillige bør kunne leveres avgiftsfritt.
Sosialdemokratene krever at kommunen skal vurdere all aktivitet med tanke på å redusere karbonavtrykket, og vil også være restriktive til nye større inngrep i naturressurser. Rødt følger opp med nei til fiskeoppdrett og vindkraft, og krav om at naturmangfoldloven tas med i alle prosesser som medfører naturinngrep.
Det mest offensive partiet er SV. Her loves det aktivt miljø- og naturvern, miljøvennlig landbruks- og næringsutvikling, samt bærekraftig naturforvaltning. De vil bekjempe plastforsøpling og utslipp av miljøgifter, verne breelver, være restriktive til utbygging av vassdrag, og sikre god forvaltning av vassdragsnatur og kystsone. Også de sier nei til oppdrett, og krever selvbestemmelse på vindkraft. Hensynet til miljøet skal settes over profitt, slår de fast, og utfordrer slik de andre partiene.
Tema som dette vil skape økt trøkk i årene framover. De fleste er enige om at mer må gjøres, men uenigheten om veivalgene kan være stor. Dette har jeg skrevet mye om, men her må vi bare haste videre.
Kommunal organisering og drift
I et blått, grønt og hvitt naturmiljø finner vi Hemnes kommune, og dermed også debatter om hvordan den kommunale forvaltningen bør organiseres og driftes. Senterpartiet ønsker en enkel, tydelig og rimelig administrasjon. Arbeiderpartiet fokuserer på budsjettdisiplin, økonomistyring og resultatoppnåelse. Sosialdemokratene søker en nøktern og bærekraftig drift.
Fremskrittspartiet sier at administrasjonssenteret bør forbli samlet, men er åpne for å diskutere strukturelle endringer i hver sektor. Høyre vil ha tydelige og gode tjenester med definerte arbeidsoppgaver, levert med moderne verktøy. Arbeiderpartiet ønsker samlokalisering av servicefunksjonene på Hemnesberget.
De fleste er vel noenlunde enige om de førstnevnte punktene, mens det kanskje er mer temperatur i spørsmålet om administrasjonen og servicefunksjoner bør være spredt eller samlet?
Økonomi
På økonomiske tema hadde det vært spennende med litt mer uenighet. Se for deg at parti X vil skru skatter og avgifter ned til et minimum, slik at folk får beholde mer penger selv – mens parti Y vil heve skattene og avgiftene så mye som mulig, for å kanalisere mer penger til helse, omsorg, oppvekst, skole og kultur.
Om vi sier at førstnevnte tanke er blå og sistnevnte rød, er hovedtendensen i Hemnes moderat blå. Å holde skatter og avgifter lavest mulig, ja, gjerne senke dem litt, fremmes på variert vis av både Fremskrittspartiet, Høyre, Senterpartiet og Sosialdemokratene.
FrP vil gå kritisk gjennom alle oppgaver som ikke er lovpålagt, og signaliserer med dette en vilje til å redusere den kommunale pengebruken. Krav om lavere avgiftsnivå og reduserte budsjetter krasjer nok med SVs ønske om mer rettferdig fordeling og bedring av levekårene for de dårligst stilte. Her slår nasjonale motsetninger inn på kommunalt nivå, men avstanden mellom partiene er ikke overveldende stor.
Samferdsel
De som ytrer seg om samferdsel er skjønt enige om at godt veinett og kommunikasjonsløsninger er viktig, for både bosetting og næringsutvikling. SV ønsker bedre kollektivtransport mellom tettstedene og til nabokommunene. Buss og lokaltog nevnes som satsningsområder. Arbeiderpartiet legger stor vekt på fortauer, gate- og veibelysning, samt ikke minst gang- og sykkelveier. Det siste vektlegges også av Senterpartiet. Sånt lover jo bra for det grønne skiftet, selv om ladepunkt for elbiler ikke er i skuddet.
Fremskrittspartiet vil gjerne konkurranseutsette drift og vedlikehold av de kommunale veiene. Slik åpner de for en debatt der uenigheten sannsynligvis vil være dyptgripende.
Samfunnsutvikling
Naturmiljøet, kommunens organisering, økonomiske tema og samferdsel er på variert vis rammefaktorer for livet i Hemnes. Politiske forskjeller vil være synlig her, men kanskje uenigheten blir større i debatten om hvordan lokalsamfunnet bør videreutvikles?
FrP ønsker at Hemnes skal være en ja-kommune, som imøtekommer innbyggernes initiativ, og preges av muligheter framfor begrensninger. Arbeiderpartiet vil øke fokuset og oppfølgingen på kommunens planarbeid, med sikte på å møte fremtidige interesser best mulig. De vil jobbe for en god kommune å bo, vokse opp og bli gammel i, og slår fast at deres mål er økt innbyggertall. Et slikt mål åpner for interessante diskusjoner, og sannsynligvis også for uenighet.
Høyres visjon er en attraktiv kommune der gode pleie- og omsorgstjenester, god eldreomsorg, gode barnehager, god skole og brede og varierte fritidstilbud skal gi bolyst og blilyst. De ønsker tettere bånd mellom tettstedene, med aktive innbyggere som på tvers av generasjonene bidrar til å forme samfunnet, der Hemnes forskjønnes i samarbeid med frivillige, lag og foreninger. Samtidig sier de at utfordringer knyttet til demografi, befolkningsutvikling og ustabile inntekter bør lede til kritisk blikk på om strukturene i de kommunale sektorene er levedyktige.
En del av dette finner gjenklang i SV. De vil utvikle et lokalsamfunn der alle har mulighet for utvikling og deltagelse, der viktige oppgaver løses i fellesskap, og der aktiv stedsutvikling skaper attraktive tettsteder. På veien vil de jobbe mot klasseskiller og for rettferdig fordeling av penger og makt, der viktige samfunnsressurser eies og forvaltes av fellesskapet.
Sosialdemokratene framhever at alle og enhver er viktige for identitet, kultur og sameksistens i Hemnes, og vil utøve en politikk som er rettferdig og bidrar til god velferdsutvikling, preget av samarbeid mellom kommune, næringsliv og frivillige om å skape attraktive lokalmiljø. Senterpartiet sier ikke så mye om sin visjon, men ønsker at flest mulig (særlig ungdom) engasjerer seg i aktiv samfunnsbygging.
I jakten på partienes tenkning rundt samfunnsutviklingen, finner jeg det interessant at Høyre tar med noen prinsipper for sin politikk: enkeltmennesket i sentrum, verdsetting av mangfold og forskjellighet, minst mulig regulering, makt og ansvar så nært den enkelte/familien som mulig, samhold og solidaritet mellom mennesker. I 2023 kan gjerne alle partiene beskrive sine grunnprinsipper, for det gir et blikk inn i hvordan de tenker når de former sin politikk.
Bolig, bosetting og bomiljø
Visjonene for samfunnsutviklingen konkretiseres på varierte måter. Jeg antar at de fleste er enig med Sosialdemokratene når de vil utvikle gode bomiljø på hvert tettsted, og synliggjøre kommunen som attraktiv bokommune midt på Helgeland. Det å klargjøre boligområder med attraktive tomter er viktig for alle partiene. Flere vektlegger at tomtene bør være rimelige, gjerne gratis for førstegangsetablere. FrP vil vurdere etableringsstøtte, SV lover tilskudd til alle som bygger, mens AP vil prioritere tilskudd til de som etablerer seg for første gang. Disse ideene ble raskt realisert, og debatten om hvor godt tiltakene virker er alt i gang, men dét er ikke tema for denne teksten.
Næringsutvikling
Vandrer vi videre til næringspolitikken, tenker partiene langs mer beslektede linjer enn jeg hadde forventet. Senterpartiet ønsker økt satsing på næringsutvikling og verdiskaping, mens Rødt støtter nye arbeidsplasser innen fremtidsrettede næringer. SV vil ha en aktiv, forutsigbar og framtidsrettet næringspolitikk, med gode rammer og tilrettelegging av tomter til nyetableringer. Sosialdemokratene vil gi tilskudd til ny næringsaktivitet, samtidig som det eksisterende næringslivet bør gis muligheter og rom for vekst.
Tilsvarende vil Arbeiderpartiet utvikle en næringspolitikk som både gir nye arbeidsplasser og sikrer eksisterende bedrifter og arbeidsplasser. De vil oppdatere kommunenes næringsplan og gjøre den til et verktøy for kommunens næringsutvikling, samtidig som de vil tilrettelegge og markedsføre Hemnes som det mest sentrale etableringsalternativet på Helgeland.
Høyre viser overraskende stor vilje til å føre en aktiv næringspolitikk, med stimulering av gründer- og næringsutvikling i alle former. Med forankring i gode planverk, tydelighet, målsetninger og tiltaksplaner vil de i samarbeid med Okstindan Natur- og Kulturpark skape bedre vilkår for gründerkultur. De vil styrke Hemnes som turistkommune gjennom fremtidsrettet nærings- og kulturutvikling knyttet til kultur- og naturverdier, samt benytte kommunens sentrale plassering på Helgeland til å øke antall etableringer.
Tilsynelatende er partiene enige om det meste, men det ligger nyanseforskjeller i språkbruken. Arbeiderpartiet snakker om arbeidsplasser, mens Høyre er opptatt av gründerkultur. Innenfor en felles ramme festes blikket på litt ulike punkter. Det er som det bør være.
Land- og skogbruk
Næringstemaet bringer oss videre til landbruket. Sosialdemokratene framhever næringen som viktig i Hemnes, og sier at gode rammer er viktig. Høyre ønsker en aktiv landbrukspolitikk, med opprettholdelse av landbrukskontor og gode ordninger. SV vil opprettholde og videreutvikle et sterkt, allsidig landbruk, som ivaretar ressursgrunnlag og kulturlandskap i hele kommunen. Rødt framhever behovet for en infrastruktur som sikrer at gårdene kan fungere – og skiller seg ut med et tydelig grønt budskap, med vekt på familiebaserte småskalajordbruk og tilrettelegging for bærekraftig landbruk.
Partiet med sterkest forankring i feltet, Senterpartiet, vil arbeide for et aktivt land- og skogbruk, samt næringer med utgangspunkt i disse – og i samarbeid med skolen skape økt fokus på rekruttering til landbruket. I tillegg ønsker de en effektiv og faktabasert rovdyrforvaltning som gir fortrinn til beite og utmarksnæringen. Arbeiderpartiet inntar en noe mer nedtonet posisjon når de sier at de vil sikre en fornuftig rovdyrforvaltning tilpasset landbrukets behov. Vi vet at det ligger stor sprengkraft i disse debattene.
Friluftsliv
Flere av partiene er innom vår bruk av naturen og kulturlandskapet. Høyre ser tilrettelagte turstier og turmål (etablert gjennom samarbeid kommune/frivillige) som et viktig folkehelsetilbud. SV ønsker et mangfoldig friluftsliv, mens Arbeiderpartiet vil ivareta de kvalitetene som gjør Hemnes til en god og attraktiv kommune å bo, leve og utføre friluftsliv i – det siste gjennom å utvikle og tilpasse områder til rekreasjon og ulike typer friluftsaktiviteter. De vil opprettholde løypenettet for snøscooter, og vurdere andre behov. Dette støttes av Senterpartiet, som vil videreutvikle løypenettet i samarbeid med innbyggerne og øvrige aktører. Interessant nok er det ingen som ytrer seg kritisk om scooterkulturen.
Kultur og idrett
Fra friluftslivet går det stier videre til idretten og kulturlivet. Her er Høyre på offensiven. De vil øke støtten til kulturell aktivitet, samt til lag og foreninger som tilrettelegger for tur-, natur-, idrett- og kultur- og annen frivillighet. Gode idrettsarenaer, utvikling av Kulturskolen og videreutvikling av det kulturbaserte næringslivet er blant punktene som framheves. Senterpartiet tenker langs lignende linjer, med støtte til Kulturskolen, ungdomsklubber og frivillige aktiviteter innen idrett og kultur. Videre vil de sikre kunnskap og kompetanse om tidlige tiders liv og aktiviteter.
Arbeiderpartiets mål er at Hemnes forblir en mangfoldig kulturkommune, med et godt og variert tilbud for alle innbyggere i alle aldre. De understreker at en aktiv kulturpolitikk kan bidra til trivsel, helse og tilhørighet i kommunen (med økt bosetting som effekt). Rødt ønsker at kommunen skal være en arena for kunstnerisk skaperkraft, læring og utfoldelse. SV vektlegger at barn og ungdom trenger et allsidig tilbud og ulike arenaer for aktivitet. Sosialdemokratene slutter seg til dette, og understreker betydningen av stabile og forutsigbare rammer for lag og foreninger.
På dette feltet er partiene som ytrer seg usedvanlig omforente. Det er sikkert meningsforskjeller der, men de er neppe store.
Oppvekst, barnehage og skole
SV sier at kommunen har betydelige utfordringer knyttet til barn og unges levekår, og vil derfor styrke helsesøstertjenesten og ha økt satsning på rusforebygging og psykisk helse i skolen. Rødt løfter også et slikt ønske. Høyre ser mulighet for bedre samspill mellom Ungdomsrådet, skolenes samarbeidsutvalg og helsetjenesten, og framhever verdien av tettere bånd mellom generasjonene.
Både Senterpartiet, Rødt og Sosialdemokratene fremmer betydningen av godt barnehagetilbud på hvert tettsted. Sistnevnte vil samordne driften av skole og barnehage som oppvekstsenter, der dette er mulig. Høyre er mer opptatt av barnehagenes tematiske og verdimessige innhold enn de øvrige partiene.
Arbeiderpartiet framhever at alle barn, uavhengig av ferdigheter, familieforhold og bosted, skal ha like muligheter for en god start på sitt utdanningsløp. SV ønsker en skolestruktur som sikrer gode oppvekstvilkår og trygge rammer for alle barn – og sier seg villig til å vurdere tilpasninger med utgangspunkt i utvikling av elevtall, kommunens økonomi og faglige råd. Rødt sier nei til skolenedleggelser basert på økonomisk innsparing. Sosialdemokratene vil ha en god og trygg skole på alle tettsteder, og vektlegger at skolene bør ses som en ressurs i lokalsamfunnet.
Enda en gang særpreges Høyre av vilje til å påvirke innretning og innhold. Partiet ønsker gode læringsarenaer, der vektlegging av basisfagene skal sikre læringskvalitet. Tidlig innsats for å fange opp de som trenger ekstra hjelp inngår som naturlig del av dette. Samtidig ønskes mer satsning på nytenkning og entreprenørskap i skolen.
Dette feltet preges av skillelinjer i hva partiene mener er viktig og hva de søker i retning av. Jeg blir nysgjerrig på hvor mye dette slår ut i praktisk politikk i Hemnes?
Helse, omsorg og sosiale tjenester
Vi er framme ved det siste og mest omfattende temafeltet, der SV og Rødt fremmer en ideologisk posisjon ved at de sier nei til anbudsordninger og kommersielle aktører. Utover dét handler programmene mest om omfang, innretning og samspill.
Senterpartiet vil ha et bredest mulig helsetilbud, både forebyggende og behandlende. Rødt ønsker å styrke helsesøstertjenesten og bevare helsestasjonene uendret. SV vil forbedre tilbudet til folk med rusavhengighet, psykiske vansker og annen funksjonsnedsettelse. Sosialdemokratene sier at lokalisering og organisering av legekontor, helsetjenester og omsorgstjenester skal bestå.
Både Høyre og Arbeiderpartiet vil tilrettelegge for at eldre, omsorgs- og pleietrengende kan få bo hjemme så lenge som mulig. Å satse på nye hjelpemidler, velferdsteknologi og hverdagsrehabilitering framheves som viktig. Senterpartiet er på linje med dette når de vil styrke hjemmetjeneste og hjemmebasert omsorg. Høyre tilføyer at det å skape gode møteplasser for eldre er viktig, og ønsker styrket samarbeid med Eldrerådet, pensjonistforeningene og rådet for likestilling for funksjonshemmede.
Sosialdemokratiene vil ha områdestyrer ved omsorgssentrene, mens Arbeiderpartiet vil opprette områdeutvalg (kontaktpunkt mellom tjeneste, brukere og pårørende). De krever også nært samarbeid mellom tjenester og brukere/pårørende i formingen av tilbud og tjenester. SV sier at eldreomsorgen skal kjennetegnes av solid fagkompetanse, flere hender og mer tid til den enkelte. Rødt ønsker at brukerne av omsorgstjenestene bør møte et så stabilt personell som mulig.
Arbeiderpartiet vil opprettholde dagens omsorgssentre og ha ledelse nær brukerne. De ønsker en aktiv alderdom på sentrene, gjennom tilbud om aktiviteter som ivaretar både fysisk og mental helse. Videre ønsker de at felles møteplasser, aktivitet, kultur og opplevelser får en sentral plass i eldre- og omsorgspolitikken – og framhever samarbeid med frivillige lag, foreninger og enkeltpersoner som supplement til kommunale tjenester.
SV vil at mennesker med behov for bistand til bolig skal tilbys gode, tilrettelagte og varige botilbud, integrert i eksisterende boområder. Også Rødt framhever betydningen av godt botilbud til økonomisk vanskeligstilte og folk med spesielle behov. Senterpartiet framhever at i miljøtjenesten skal botilbudet være variert og best mulig tilpasset den enkelte bruker.
Om alle de nevnte punktene realiseres, vil kvaliteten bli super. Utfordringen er at veien fra gode tanker til velfungerende ordninger ofte er krevende å få til. Likevel, viljen er det lite å si på.
Noen ord til avrunding
Vandringen gjennom de politiske programmene har vært spennende. Det at jeg er samfunnsforsker med norsk politikk som temafelt, gjør nok at jeg har blikk for nyanser som ikke sies rett ut, men som blir synlig gjennom hvilke ord partiene velger – eventuelt hva de ikke sier så mye om. Noen ganger kan taushet være talende, hvis vi bare oppdager stillheten.
Det ligger i politikken at vi skal være uenige med hverandre. Derfor har jeg forsøkt å få fram variasjon, selv der partiene i stor grad er på linje. Tidvis er de mer enige enn jeg hadde forventet. Kanskje motsetningene blir tydeligere når konkrete saker diskuteres i kommunestyret?
Helt til sist vil jeg beklage hvis noen føler seg urettferdig behandlet. De syv programmene ga et stort tekstmateriale. Det var krevende å holde tunga rett i munnen mens jeg balanserte mellom dem. Ekstra utfordrende fordi partienes program ikke er skåret over samme lest. Noen ramser bare opp punkter de er for, mens andre tar seg tid til en bredere beskrivelse av den kommunen de vil utvikle. I 2023 utfordrer jeg alle til å gjøre det siste. Det er først der partienes særpreg blir synlig.
