Det ble hett da kommunestyret behandlet en sak om utbygging av høyhastighets internett til Tustervassområdet. Det endte med ja til prosjektet som har ei kostnadsramme på 10,5 millioner.
Den kommunale andelen av pakken er på 5,6 millioner, mens fylkeskommunen skal bidra med 3,9 millioner. Den siste millionen er det forutsatt at brukerne skal dekke i tilknytningsavgift. Med dagens satser i Villmarksnett betyr dette at 250 brukere må kjøpe tjenesten.
Ifølge sakspapirene er det i dag 19 boliger og 135 fritidsboliger i området. Det er videre 8 bygg omtalt som lager/industri og 61 landbruksbygg. Ifølge Statistisk sentralbyrå bodde det 26 personer i krets Tustervatn ved årsskiftet, et innbyggertall som er mer enn halvert siden årtusenskiftet.
Ba om alternativer
Saken har vært til behandling ved flere anledninger, og har dratt ut i tid. Samtidig har teknologiutviklingen rast framover, og et enstemmig kommunestyre ba derfor i desember etter forslag fra Per Øyvind Eriksen (SDH) om at saken ble utsatt for å få utredet alternative løsninger.
I flere deler av kommunen har både hytteeiere og fastboende de siste årene tatt i bruk mobilt bredbånd med 4G, og oppnådd til dels svært god hastighet på nettløsningen. Selv i områder der mobiltelefonen tilsynelatende er død har det ved hjelp av ei utendørs antenne og en ruter blitt en akseptabel løsning, en løsning som bare koster et par tusenlapper.
Når saken nå dukket opp igjen til ny behandling var det uten nye alternativer, men med et notat som der det ble opplyst at det er 4G i området, men at enkelte av oppsitterne ikke har godt nok signal. Om dette gjelder på en vanlig mobiltelefon, eller via ekstern antenne og ruter, framkommer ikke av sakspapirene.
Den neste mobilteknologien, 5G, vil gi en vesentlig høyere hastighet og nye muligheter. I notatet forklares det at en 5G-sender må ha tilførsel via fiberlinje, mens dagens 4G-sendere kan greie seg med signal via radiolink. I notatet konkluderes det med at oppsitterne dermed blir avskåret fra framtidens teknologi om det ikke bygges ut fiber. I den muntlige presentasjonen ble det presisert at dette gjelder med dagens teknologi.
Lanserte satellittløsning
Dermed sto kommunestyret overfor samme regnestykker som i desember. Chris Erik Haugli (H) mente en kommunal andel på 5,6 millioner ble i meste laget, og syntes saksframlegget var mangelfullt.
– Hvor mange fastboende kan vi forvente vil benytte seg av dette tilbudet, og hvor mye næring er det i området? Kan vi forvente ny bosetting? Dette vil koste drøyt 400.000 pr bolig, men hadde det vært for 4-5 år siden ville jeg allikevel stemt for prosjektet. I dag har vi fått nye teknologier, og det kommer 5G. Er det sannsynlig at alle kommuner må finansiere å legge fram fiber til nye 5G-master? spurte han.
Han vendte deretter saken til himmels med rakettfart.
– Det foregår en revolusjon over hodet på oss. Teslagründer Elon Musk driver ikke bare med raketter til Mars, han holder også på med satellitter ment for bredbånd, Starlink. Fra 2022 skal de levere internett med høy hastighet over hele kloden, og det koster cirka en tusenlapp i måneden. Vil virkelig Telenor og Telia sitte rolig og se på at de overtar deres kunder? Jeg ser ikke at dette er god bruk av offentlige penger, sa Haugli.
Per Øyvind Eriksen var heller ikke helt enig i at 5G-toget går uten kommunal fiberutbygging.
– 5G er vel ikke helt avklart her, det kan bli endringer underveis. Det burde også ha vært undersøkt om hytteeiere kan være med på å finansiere prosjektet, sa han.
Skeptisk administrasjon
Rådmannen hadde leid inn tidligere seniorkonsulent i Hemnes kommune, Håkon Økland som saksbehandler. Økland gikk av med pensjon for et par år siden, men har hjulpet til med søknader på blant andre fiberprosjekt for kommunen. Han hadde motforestillinger mot Hauglis satelittløsning:
– Satellitt gir en forsinkelse som kan skape problemer. Det går stort sett greit, men blant annet BankID kan noen ganger ikke virke.
Økland siktet trolig til de satellittløsningene som flere av dagens aktører tilbyr. Disse gir en viss forsinkelse ettersom satellittene benytter den såkalte geostasjonære banen, drøyt 35.000 kilometer ut i verdensrommet. Starlinks satellitter ligger derimot «bare» 550 kilometer unna, det endrer forsinkelsen fra ca. 800 ms til ca. 20-40 ms, eller omtrent det samme som fibernettet gir. Prosjektet skal når det er ferdig ha 1.600 satellitter som sammen skal gi tilbud til hver krik og krok, så langt er ca. 1.000 av disse kommet i bane.
Heller ikke rådmann Amund Eriksen stolte helt på Hauglis løsning:
– Det er framtidsvyer om satellitt, de krasjer stadig, sa han, og siktet nok heller til Musks Marsraketter enn lavtflyvende satellitter.
Flere politikere ymtet om å utsette prosjektet enda en gang for å sjekke ut blant annet kostnader ved å føre fram fiber til eventuelle mobilsendere. Her var imidlertid tidsfristene knappe.
– Om vi kommer i en situasjon der vi må søke om utsettelse hos fylket får vi normalt ett år. For entreprenøren er det en kort periode der det er mulig å utføre dette fra mai til oktober. De trenger tid å områ seg, skal jobben gjøres i år må de nok ha endelig svar like etter påske. De har vedstått seg tilbudet med disse prisene for denne sesongen, sa Økland.
Mente ny teknologi var tøvprat
Da debatten dreide mot utsettelse tegnet en rekke politikere seg for å tale for utbygging nå. Først ut var en småsint Rune Trettbakk (Sp):
– Det er en interessant debatt, men litt provoserende. Dette bygger på en enstemmig vedtatt plan, men nå begynner forståsegpåere å snakke om satellitt. Det er store avstander, om 10 år får vi kanskje en Tesla opp i ræva også. Om vi ikke vil bygge bør vi heller ikke søke, vi har lagt opp et løp. Når du har vært 85 turer ned til Korgen for å laste ned sakspapirer eller betale regninger så forstår man at dette er viktig. Det er tøv det jeg har hørt på, sa Trettbakk.
Han fikk støtte fra partikollega Christer Skreslett: – Dette er en stor sak. Det er godt mulig satellitt er framtiden, men landbruket har samme behov for bredbånd som annen næring, dette er ikke spesielt vanskelig, sa han.
De fikk enda mer støtte fra både Susanne Holmen (Ap) og Robin Sjøgård (Sp).
Da saken omsider kom til avstemming var det kun Høyres fire representanter som stemte mot prosjektet. Dermed blir det nå fiberutbygging også ved Tustervatnet.