Statkraft bruker 90 millioner på å lage ny inntaksluke til Bjerka vannkraftverk. Med på kjøpet følger 500 meter med nye tunneler, et sandfang og et tappeanlegg, og nytt bekkeutløp.
Bjerka kraftverk ble satt i drift i 1972, men slett ikke på Bjerka. Vannet vår herre fra starten sendte til Bjerka har nemlig våre myndigheter omdirigert til Leirskardalen. Kraftstasjonen ligger ved Finnbakken, ei knapp mil oppover i dalen lokalbefolkningen ynder å kalle Vakkerdalen.
Vannet kommer gjennom en fire kilometer lang tunnel fra Store Målvatn. I tillegg tas vannet fra Finnbakkbekken inn i tunnelen for å hente ut flere kilowattimer (kWh). I et normalår produserer kraftverket 144 GWh, eller 144 millioner kWh. Det holder til å forsyne 6.000 boliger med et snittforbruk på 24.000 kWh i året.
Bedre sikkerhet
Kraftverksjef i Statkraft, Marianne Fineide forteller at kraftverket ble satt i drift i 1972, og at det nå er nødvendig å bytte inntaksluka.
– Den begynner å bli sliten, så nå bygger vi ny. Den skal ligge litt nærmere kraftverket.
For å unngå produksjonsstans i byggeperioden bygges det parallelt med dagens tunnel 500 meter med nye tunneler, der den nye luka inngår.
– Vi får da et nytt stengeorgan som gir bedre sikkerhet. Vi har nå sprengt alle tunneler med unntak av den siste proppen som holder vannet unna. Inne i den nye tverrslagstunnelen blir det også etablert et tappeanlegg som sikrer vannføringen i Leirelva. Dermed kan vi gjøre vedlikehold om det blir nødvendig, forklarer hun.
Flytter bekken
Når ventilen tas i bruk så havner vannet i den mer eller mindre tørrlagte Finnbakkbekken. Denne bekken har vakt en smule bekymring hos lokale fiskere. Årsaken er at Statkraft har søkt NVE og fått tillatelse til å flytte utløpet. Statkraft har en pålagt minstevannføring i Leirelva, der vannet fra kraftverket havner.
– Vår målestasjon står oppstrøms det opprinnelige utløpet for Finnbakkbekken, dermed kommer ikke vannet som går i bekken med i målingen. Nå endrer vi utløpet slik at det kommer ut oppstrøms målestasjonen, forklarer miljøkoordinator i Statkraft, Bjørn Grane.
– Hadde det ikke vært bedre å sette en ekstra måler i bekken enn å endre på naturen?
– Sånn umiddelbart høres det kanskje fornuftig ut, men en målestasjon er komplisert, og å ha to gir flere utfordringer. Jeg vet ikke helt hvorfor målestasjonen opprinnelig ble plassert oppstrøms utløpet, forklarer Fineide.
Pålegg om vann i elva
I konsesjonen er det et pålegg om slipp av 300 liter i sekundet fra kraftverket, når restvannføringen i Leirelva målt ved samløpet med Finnbakkbekken er under 300 liter i sekundet. Til sammenligning er minstevannføringen i Røssåga fra Sjøforsen og Nedre Røssåga kraftverk på 30 kubikkmeter i sekundet, eller 30.000 liter.
Produksjonssjef hos Statkraft, Tore Bjørnå-Hårvik, forteller at de har satt høyere krav til vannføring internt.
– Vi har et selvpålagt krav til vannslipp fra kraftverket når restvannføringen ved målestasjonen i Leirelva er under 800 liter i sekundet, og vi fikk installert en tappeventil inne i kraftverket i 2012 som gjør at det tappes 800 liter i sekundet ut av kraftstasjonen selv om produksjonen stanser. Det betinger at vi har vann gjennom rørgata inn til anlegget. Om vi ikke har det må vi hente vann fra andre steder, høyere opp i nedbørfeltet.
Det er en rekke vatn i området som er regulert, og som gjennom mange tunnelsystemer transporteres inn i vannveiene som til slutt ender i Rana kraftverk via Gressvatnet, Kjennsvatnet og Akersvatnet. Om naturkreftene hadde bestemt ville flere av disse havnet i Leirelva, og tappeluker gir mulighet for å slippe vann ut i det opprinnelige vassdraget.
– Dette er manuelle tappepunkter, og på vinterstid er det mer eller mindre umulig å hente vann fra disse, forklarer Grane, vannet vil rett og slett fryse til is før det når fram.
Ny tappeventil
Den tappeventilen som nå etableres i tverrslaget gir nå den muligheten de tidligere har manglet.
Om vi må stenge tilførselen i rørgata ned til kraftstasjonen kan vi nå benytte tappeventilen og sende vannet rett ned i Finnbakkbekken.
– Om vi må stenge tilførselen i rørgata ned til kraftstasjonen kan vi nå benytte tappeventilen og sende vannet rett ned i Finnbakkbekken.
Dermed blir det kanskje enklere å forstå hvorfor Statkraft fant det ønskelig å få utløpet på en «tørrlagt» bekk inn i målestasjonen.
Miljøkoordinator Grane mener også at deres løsning for utløpet av bekken kan forebygge mot flomskader i framtiden.
– Bekken kan bli virkelig stor under flom, opptil 9 kubikkmeter. Oppe i høyden har den fjelljuv som tåler denne mengden, men det er verre her nede når den flater ut. Nå lager vi utløpet så stort at den skal tåle det, sammen med det gamle utløpet. Vi lager nemlig en terskel, og når vannstanden når et nivå vil vann flomme over, og ta i bruk også dette.
Han mener at det nye løpet også vil være bedre for fisken.
– Elveeierlaget var bekymret for flyttingen av utløpet fordi ørreten benytter slike utløp til å gyte. I det gamle utløpet var det stort sett bare stor stein, i det nye utløpet skal vi legge grus som er bedre egnet for gyting, hevder Grane.
Fanger sanden
Det er enda et viktig element som er årsaken til de endringer de gjennomfører. Vannet som strømmer ut av kraftverket er langt fra det som ansees som friskt og klart. Vannet fra Stormålvatnet ha misfarging fra sedimenter. Den kraftige reguleringen av vannstanden medfører stadige ras i vannet, og når vannet hentes fra bunnen følger det med sedimenter.
– Disse er så fine at de påvirker ikke utstyret i kraftverket, da er det verre med vannet fra Finnbakkbekken. Der kommer det med sandpartikler som kan skade produksjonsutstyret. Vi får nå et sandfang der vi får stoppet dette. Disse partiklene har gjort at vi har hatt hyppige turbinrehabiliteringer, omtrent hvert åttende år. Slitasjen gjør at virkningsgraden går ned, forklarer Fineide.
Nå håper de at dette problemet skal løses når det nye anlegget tas i drift til neste år.
– Det blir normal drift i år, men neste år skal vi tappe ned hele systemet. Vi stenger på Målvatnet, men sikrer minstevannføringen. Det hele er forventet å ta 16 uker, sier kraftverksjef Fineide.
Det blir mye stein når 500 meter med tunnel sprenges ut. Det er derfor etablert en ny tipp ved tverrslaget, høyt oppe over Finnbakken.
Steinressurser
– Det har vært flere prosjekt nevnt som ønsker å benytte steinen fra anlegget, får de hente ut stein?
– Det er en ressurs som kan brukes, og vi har hatt dialog med flere som har ønske om å benytte steinen, men så langt har det ikke blitt realisert noe, sier Fineide.
En slik tipp har strenge krav, krav som gjør at tilbudet om å hente stein er regulert og tidsbegrenset. Trekløveret fra Statkraft står og ser utover tippen og anslår at det dreier seg om 50–60.000 kubikkmeter med steinmasser.
– NVE godkjenner at vi etablerer en tipp, og har klare krav til at vi ordner opp etter oss. Det hele skal dekkes til, og vi har ansvaret for steinen til evig tid, også den vi gir bort, forklarer Grane. – Om vi gir bort stein og denne ikke benyttes, men bare blir liggende så kan det bli vårt ansvar. Vi må derfor passe på at den faktisk blir benyttet og innhente tillatelse fra NVE, avslutter han.
Dette kraftverket er som mange andre inne i en revisjonsbehandling der konsesjonsvilkårene kan endres. Hemnes kommune har rettet en rekke krav og ønsker, og ett av disse er at vannet som hentes fra Store Målvatnet skal topptappes for å unngå at sedimenter følger med og havner i Leirelva. Om dette kravet innfris under revideringen vil det bety at Statkraft må foreta nye endringer i anlegget.
