Kommentar til Øystein Meiers innlegg Rekviem for Klemet Person sitt «gode rykte» i Avisa Hemnes 20.-26. februar 2020.
Jeg startet å lese artikkelen din med stor interesse. Du fargelegger teksten med ord og uttrykk som enhver kan misunne deg. Men, hva med innholdet i det du skriver? Etter å ha lest artikkelen din sitter jeg igjen med mange kommentarer og flere spørsmål enn svar. Her er noe av det jeg har merket meg.
I overskriften bruker du ordet rekviem. Etter å ha slått opp i ordboka fant jeg ut at rekviem betyr dødsmesse, altså kan det synes som om at du har en intensjon om å skrive en dødsmesse over Klemet Person sitt «gode rykte». På Wikipedia kan jeg lese at rekviemmesse er en hjelp for de døde, til trøst, oppmuntring og forkortelse av oppholdet i skjærsilden. Søtt av deg Øystein å tenke på den døde Clemet i nevnte sammenheng. Når jeg leser videre lever ikke den pompøse overskriften opp til innholdet i din artikkel. At du skriver navnet til Klemet feil i overskriften tyder på at undersøkelsene dine i saken kan ha vært noe overfladisk. Klemet hadde Persson til etternavn, og til orientering, han var døpt Clemment. Skrivemåten Persson er i tråd med skrivemåten som forsker Kjell-Åke Lundström i Sverige bruker. Og han bruker fornavnet Clemet. I Hemnes har vi oversatt navnet Clemet Persson til Klemet Pedersen. Klemet Pedersen ble brukt på Clemets første gravstøtte.
I andre avsnitt refererer du til Don Quijote og hans kamp mot innbilte fiender. Så til ett av mine spørsmål. Må en ha fiender dersom en har forskjellig syn på Clemet? Kan Ingvar Tverå og du ha én måte å fremstille Clemets liv på, og Per Jomar Hoel en annen måte, uten å omtale hverandre som fiender? Dersom du mener at det finnes innbilte fiender i denne saken vil jeg gjerne få opplyst hvem det er. I samme avsnitt nevner du at det finnes virkelige fiender, uten å dokumentere hvem det er. Du overlater til meg, som leser, å undres over alle disse fiendene, og det er etter min mening å føre meg inn i helt feil tankebaner. Som leser blir jeg sittende igjen med flere spørsmål enn svar. Hvem er disse innbilte og virkelige fiendene som du skriver om?
I tredje avsnitt skriver du: Hverken Ingvar Tverrå eller jeg sier noe mere om Klemet, enn hva du (Per Jomar Hoel) under skiftende tider har fortalt eller skrevet om samme person. Kanskje du skal undersøke med Ingvar hvordan han skriver etternavnet sitt? Hva er innholdet i setningen om Ingvar Tverå og deg? Er det en konkurranse om å skrive mest om Clemet? Karl Andersson ga ut boka I gränslandet, Berättelsen om Klemet och Stor-Nila i 1986. Den handler om Clemet og Stor-Nila. P.K. Lyngstad skrev en artikkel om Klemmet Persson i Årbok for Rana i 1980. Det meste av det som er skrevet i ettertid er stort sett gjenfortelling av nevnte kilder, og gode gjenfortellinger blir det aldri nok av for oss som er opptatt av å holde minnene om Clemet levende.
I fjerde og femtende avsnitt angriper du Per Jomar Hoel for ikke å påvise og rydde av veien faktafeil i Ingvar Tverås årbokartikkel fra 2018. Mine spørsmål i denne sammenheng er: Kan det skyldes at det ikke er noen faktafeil i Ingvars artikkel? Kan både Ingvar Tverå og Per Jomar Hoel ha rett i sine oppfatninger i og med at de framhever ulike sider ved Clemet? Jeg har ikke grunnlag for å trekke Ingvar Tverås oppfatning av Clemet i tvil, men det kan være grunnlag for å undersøke de fakta han legger til grunn for sine oppfatninger. I Ingvar Tverås artikkel om Klemmet Pedersen i årbok 2018 skrev han: Da han ikke hadde noe arbeide som ga inntekt, ble han fattigunderstøttet. Og jeg ble interessert i å undersøke fakta om Clemets fattigunderstøttelse. Derfor kontaktet jeg Hemnes kommune for å få dokumentasjon på fattigunderstøttelsen. Etter å ha fått informasjon fra fattigprotokollene viste det seg at Clemet ble fattigunderstøttet seks ganger i perioden 1904-1906. Clemet kom til Hemnes i 1879 og døde i 1915. Fattigunderstøttelsen bestod av et opphold ved sykehuset i Sandnesjøen, dessuten mel, kaffe og sukker. To ganger fikk han utbetalt fattigunderstøttelse i form av kontanter som ikke var knyttet til kjøp av mel, kaffe og sukker. Første gang fikk han utbetalt 3 kroner og andre gangen 1,22 kroner.
I femte avsnitt bruker du «Tateren» og «Samen» om hverandre. Du bruker stor forbokstav i tateren og samen. Oppfatter du «Tateren» eller «Samen» som egennavn? Og du bruker hermetegn på de nevnte ordene slik at det blir opp til meg som leser å tolke hva du egentlig mener. Mitt spørsmål til deg er: Hva antyder du ved å bruke hermetegn for de to folkeslagene? Antyder du at det er likhetstrekk mellom disse to folkegruppene? Øystein, hvilken likhet og hvilke forskjeller er det mellom samer og tatere?
I syvende avsnitt omtaler du arealet under helleren med ordene: sies å ha vært. Er du i tvil om målene, eller har du pålitelige kilder som har andre opplysninger enn de som er kjent fra før? At tilbygget til helleren har endret størrelse opp gjennom tidene er en kjent sak.
I åttende avsnitt skriver du: Klemet var ifølge pålitelige kilder født 31. oktober 1833. Skal det være en stor nyhet at du har pålitelige kilder for Clemets fødselsdato? Du unnlater glatt å oppgi hvem dine pålitelige kilder er og slår inn allerede vidåpne dører. Til orientering: Opplysningen om Clemets fødselsdato står i Ministerialbok for Hemnes prestegjeld 1826-1841. Clemet er registrert som Clemment i ministerialboka i året 1934 og ikke 1933, som en skulle tro. Kanskje opplysningene som presten gir ikke er til å tro på?
I niende avsnitt skriver du at Per Jomar Hoel er med på å skade tilliten til lokalhistorie som et seriøst fag. Mitt spørsmål til deg er: Hva er din oppfatning av lokalhistorie som et seriøst fag?
I tiende avsnitt har du en tirade mot tidsvitner. Mener du at tidsvitner er en kilde som i hovedsak sprer ei blanding av dikt, myter, fabler og anekdotiske skrøner? Eller kan tidsvitnene ha faktabasert informasjon som kan være nyttig å kjenne til?
I avsnitt elleve refererer du til Ketil Tverrå. Du skriver at det bare er å spørre Ketil om bestefarens møte med Clemet. Det har jeg gjort, og jeg har ikke noen grunn til å tvile på at historien er sann. Ketil mente å ha sett dokumenter knyttet til hendelsen, men hadde ikke skriftlig dokumentasjon på at det hadde vært en rettssak og at Clemet hadde vært i fengsel. Jeg har sendt et spørsmål til Riksarkivet i sakens anledning. Du skal bli kjent med svaret når det foreligger.
Avsnitt tolv har jeg lest flere ganger uten å få skikkelig tak i hva innholdet er. Du skriver at Clemet gjestfritt tok imot besøk under helleren av «mordere og tyvpakk». Mitt spørsmål er: Har du ytterligere informasjon om antallet og hvem disse «morderne og tyvpakket» var? Dersom du refererer til Stor-Nilas opphold i helleren har nok det sin forklaring i at Stor-Nila ønsket å besøke sin tremenning, Anna Maria, som tilfeldigvis var Clemets kone.
I avsnitt 13 forsøker du å fremstå som en ekspert ved å skrive: Dersom du (Per Jomar Hoel) ikke skulle vite det, så fins det nedskrevet kildedokumentasjon på at Stornila hadde sittet på straff i Stockholm for mord. Du skriver Stornila. Navnet skrives Stor-Nila og er slørv fra din side. Her slår du om deg med å referere til nedskrevet kildedokumentasjon uten å vise til hvilke kilder du refererer til. Hvilken nedskrevet kildedokumentasjon er det du har? Igjen slår du opp allerede vidåpne dører. Om du ønsker å øke din kunnskap om Stor-Nila kan du lese Birger Ekerlids gode bok om Stor-Nila og Lill-Docka. Boka heter Fattiga som de voro og kom ut i 2007. Stor-Nila hadde flere fengselsopphold enn det du nevner, og drapet er godt beskrevet. Jeg skriver drap. Birger Ekerlid oppfatter at mord er en planlagt og overlagt handling, og mord var ikke i Stor-Nilas tanke. Birger Ekerlid mener at Stor-Nila handlet i nødverge, noe som førte til drapet på Sven Sjulsson.
I avsnitt 14 skriver du at Per Jomar Hoel må be om unnskyldning for å desfavourisere det arbeide han (Ingvar Tverå) har lagt ned i sin årbokartikkel i 2018. Øystein, ordet desfavourisere finnes ikke i norsk ordbok. Det nærmeste som ligner er desavuere og favorisere. Det norske språket er i stadig endring, så det kan være håp om at ditt ord, desfavourisere, muligens dukke opp i norsk ordbok på et senere tidspunkt dersom det blir tatt i bruk av mange nok?
Med utgangspunkt i hvordan du legger fram dine synspunkter i din artikkel, vil jeg trekke i stor tvil dine egenskaper som selvutnevnt dommer i spørsmålet om hvem som skal unnskylde hvem, men dine egenskaper som selvutnevnt synser har neppe sin likemann.
Avslutning. Endelig, endelig har jeg basket meg gjennom din artikkel, Øystein. Det ble flere kommentarer og spørsmål enn jeg hadde trodd, men forklaringen er åpenbar. Gleden over din gode formuleringsevne har endret seg til skuffelse over et dårlig innhold. Jeg oppfatter artikkelen din som et overfladisk hastverksarbeid skjemmet av flere skrivefeil, antydninger det er vanskelig å bli klok på, forsøk på å åpne dører som allerede er vidåpne, og en lemfeldig bruk av kilder. Etter å ha lest din artikkel sitter jeg igjen med mange spørsmål.
I lys av å være selvutnevnt ekspert på seriøs lokalhistorie, ber jeg deg om svare på mine spørsmål og kommentarer. Jeg regner med at du samtidig kan dokumentere alle kildene som du refererer til. Mitt håp er at dine svar kan føre til ny kunnskap om Clemet, og at dine svar ikke blir en uinteressant gjenfortelling av allerede kjent kunnskap om Clemet! Kanskje du, Øystein, som litt selvutnevnt ekspert på hva som er seriøs lokalhistorie, kan gi meg et svar som demonstrerer hva seriøs lokalhistorie virkelig kan bestå av?
Dag Brygfjell