Øystein Meier Johannessen mener Klemet Person har fått ufortjent mye positiv omtale.
Kritisk. Øystein Meier Johannessen mener Klemet Person har fått ufortjent mye positiv omtale. FOTO: Knut Martinsen

Rekviem for Klemet Person sitt «gode rykte»

Tilsvar til Per Jomar Hoel sitt innlegg på Okshornet i siste utgave av Avisa Hemnes.

Per Jomar Hoel du appellerer til dine medfornærmede støttespillere sin komiske sans når du forsøker med hjelp av Ibsen å latterliggjøre meg i hva jeg har skrevet om Klemet.

Slikt noe blir jeg ikke fornærmet over, bortsett fra bare litt irritert. Irritert over at du tillater deg selv å opptre som en Don Quijote av La Mancha. Den noe komiske ridder som valgte å slåss mot innbilte fiender i form av vindmøller i stedet for de virkelige fiender.

Hverken Ingvar Tverrå eller jeg sier noe mere om Klemet, enn hva du under skiftende tider har fortalt eller skrevet om samme person.

Du starter ditt innlegg med å så tvil om Ingvar Tverrå sin årbokartikkel fra 2018. Det gjør du uten at du påviser en eneste fakta feil i det han har brukt som dokumentasjon for å vise at Klemet Person var noe motsatt annet enn en «Helt» – som ettertiden trengte se opp til.

Du forsøker å skape det inntrykk at din bruk av «Tidsvitner» gjør deg til en mer berettiget kilde til å disponere «sannheten» om «Tateren» eller «Samen» Klemet Person enn det som Ingvar Tverrå fremviser i sin årbok artikkel. Der oppgir han kildene til hva han forteller. Foruten referanser til hva Hemnes Historielag har fremskaffet, henviser han også til 5 andre navngitte kilder.

Å få det til å høres ut som om dine «tidsvitner», som alle var født etter 1890, har vært på «familieselskap» under helleren hos Klemet – nærmer seg et retorisk kunststykke.

Arealet under helleren sies å ha vært 3x5m og der bodde det 2 kyr + familien Klemet.

Til opplysning kan nevnes at Klemet på det tidspunkt allerede hadde opparbeidet seg et fryktsomt rykte som en farlig mann. Klemet var ifølge pålitelige kilder født 31. oktober 1833.

En slik uansvarlig lettvint måte som du her (mis)bruker instrumentet «tidsvitner» på, er du med på å skade tilliten til lokalhistorie som et seriøst fag.

Viktige historisk poenger og hendelser forsvinner lett inn i ei suspekt tåke eller grøt bestående av ei blanding av dikt, myter, fabler og anekdotiske skrøner dersom noen forsøker å fremstille noe som et historisk faktum med uansvarlig eller lempfeldig bruk av tidsvitner.

Jeg forteller i mitt innlegg «Hvordan myter skapes» at Klemet hadde vært i fengsel for å ha knivstukket en ungdom på 17 år. Om du ikke tror meg på det så kan du spørre Kjetil Tverrå. Han vet mere omkring dette, for det var hans bestefar som ble utsatt for denne voldshandling.

Som supplement til dette, så kan jeg opplyse at det kan synes som Klemet var like gjestfrie til å ta imot besøk under helleren av «mordere og tyvpakk» som det han ifølge deg har vært til å invitere «dine» «tidsvitner» på det samme. Omkring dine opplysninger om dette, tillater jeg meg å synes du opptrer noe kildekritisk løssluppen, på måten du parafrastisk refererer til det i ditt innlegg i Avisa Hemnes.

Dersom du ikke skulle vite det, så fins det nedskrevet kildedokumentasjon på at Stornilla hadde sittet på straff i Stockholm for mord. Ei opplysning som jeg tror neppe ville ha stimulert deg eller noen av dine kulturpositive innstilte venner ytterlige til i å ha villet bede «personligheten» Klemet Person hjem på festivitas, om han hadde vært en person som hadde levd i dag.

Avslutningsvis så mener jeg du bør be Ingvar Tverrå om unnskyldning for ditt forsøk på å desfavourisere det arbeide han har lagt ned i sin årbokartikkel fra 2018.

Om du ikke skulle ha lyst til å gjøre det, så synes jeg du i det minste – som litt selvutnevnt Klemethistoriker – bør dokumentere direkte feil i hans arbeide for å rydde av veien «feilkilder» for ettertidens Klemet interesserte lesere og lokalhistorikere.

Øystein Meier