Klemetsaken: Svar til Dag Bryggfjell og Per Jomar Hoel

Et pussig intermesso har oppstått i kjølvannet av at jeg gikk ut i Avisa Hemnes og sådde tvil om Klemet spelet sin berettigelse i sin nåværende form. Min tvil var stort sett begrunnet med referanser til det tvilsomme i å hylle en personlighet som ingen av vår tids beundrere ville ha bedd inn i sitt eget hjem på en kopp kaffe – om han hadde levd i dag.

Vi ser i dag intoleransen hos vårt «main stream» kulturliv som har tatt markert avstand til Marta Louise sin elskede Durek, bare fordi han hevder å være «Sjaman». Er det noen som tror at han ville blitt bedre mottatt av den norske «kulturelite» om han i tillegg hadde vært domfelt for knivstikking og rykte-belagt med å skulle ha jaget/lurt to mennesker inn i døden.

Dessverre så kan det se ut som Dag Brygfjell og Per Jomar Hoel gjør det. I et mulig samarbeide har disse to personer gått ut med ett anstrengende og koordinert «folkeopplysnings prosjekt» i den hensikt å gjøre Klemet Person så spiselig for folk flest som mulig. Om drivkreftene for dette skyldes et sterkt ønske fra dere to om å kunne få fortsette å selge «spikersuppe» kokt på myten om Klemet eller om dere indignert mener han var nærmere å være en «helgen» enn en «trollmann» – det overlater jeg til leserne å avgjøre.

Dag Brygfjell er ikke snauere enn at han gladelig stiller opp som en slags moderne Erasmus Montanus i en pågående avis polemikk mellom PJH og meg.Her gjør han et stort nummer av at jeg har skrevet «Klemet» feil og at det er tvil om hvorvidt Klemet var født i 1833 eller 1834. Det til tross for at Dag Bryggfjell sin egen medforfatter, Per Jomar Hoel, selv har brukt skrivemåten Klemet + at han i en av deres dyre bøker opererer med 1833 som fødselsår for «Tateren» eller «Samen» Clemment Persson som Dag Brygfjell så vitenskapelig kan fortelle meg var Klemet sitt riktige døpenavn.

Dersom det er økonomiske egeninteresser som er drivkreftene som motiverer deres energiske forsøk på å gjenfortelle historien om «Tateren» eller «Samen» Klemet Person så beveger vi oss plutselig inn i en amerikansk virkelighet – ført an av Walt Disney og Steven Spielberg. Sett i et slikt perspektiv så ville ingenting glede meg mere i disse corona-tider enn om DB og PJH hadde lyktes med å gjøre myten om Klemet til en like store suksesshistorier som det Mickey Mouse, E.T. og Indiana Jones ble og i tillegg ville DB og PJH fått sitt ettermæle skrevet med gullbokstaver inn i hukommelsen til millioner av mennesker. Jeg kan allerede se for meg store Hollywood produksjoner med Krokan, Leirboten, Kjennsvatnet og Okstindene som flotte naturkulisser mens Klemet kommer flyvende som en Batman ned fra et basehopp fra Tverrfjellet og hvor han elegant lander til et trivelig familieselskap under Klemethelleren, mens DB og PJH sitter som formenn i festkomiteen og signerer sine manus-bøker skrevet om fenomenet Klemet Pedersen. Skal man lykkes med et slikt prosjekt nytter det ikke å påberope seg rollene som seriøse lokalhistorikerere med useriøs bruk av tidsvitner for å underbygge historien om den nye Klemet. Vi ville med rette da kunne sagt at Klemet herved var den første kjente mann etter Jesus – som har gjenoppstått fra det døde.

Øystein Meier