Fire år med dragkamper eller brede forlik? Den politiske hverdagen har startet, det eneste som er helt sikkert er at det ikke blir noen dans på roser.
Denne uka kom nyheten om at kraftskatteutvalget har overlevert sine forslag til regjeringen. Blir forslagene vedtatt politikk blir en litt strammere hverdag i Hemnes strammet betydelig inn. At «alle» ønsker å få kloa i inntektene til kraftkommunene er ingen nyhet, og rike kommuner har få venner dessverre. Forslagene er så voldsomme og muligens noe dårlig fundamentert at de forhåpentligvis – sett med hemnesøyne – ender i en skuff med en god lås på.
Dette er uansett bakteppet når posisjonene i Hemnes nå fordeles. Vi ser på riksplanet at politiske hestehandler kan være vanskelig å gjennomføre, vanskelig å huske og enda vanskeligere å sitte rolig i. I Hemnes har handelen kun omfattet inngangsdøra til butikken. Når det skal forhandles om varesortiment og ikke minst prisfastsettelser kommer det garantert til å bli både tenners gnissel og klare tap for dørvakta.
Det er stor forskjell på den kommende perioden og tidligere perioder. Dagens ordfører og den gamle koalisjonen er i mindretall i kommunestyret, det kommer garantert til å merkes. Om resultatet ender opp med at ordfører opplever å bli nedstemt og pålagt å gjennomføre opposisjonens politikk kan det bli en svært vanskelig situasjon.
Enn så lenge er det lite som tyder på at opposisjonen greier å prate sammen, langt mindre stemme sammen. Om dette betyr fritt spillerom for en posisjon i mindretall eller om det betyr beslutningsvegring gjenstår å se.
I lokalpolitikken er det ikke stor forskjell på sosialister og kapitalister, det handler først og fremst om sunn fornuft og dessverre, ikke så rent lite om geografi.
De valgte politikerne er valgt til å representere hele Hemnes, og finne løsninger som er best for Hemnes. Det siste Hemnes nå trenger er utmattende dragkamper som bare ender opp med at man fortsetter som før, at «gårdagen» er for kostbar er nemlig velkjent.
Velgernes dom var uklar, det betyr denne gangen at de valgte representantene må ta ansvar for framtiden, trolig gjennom brede forlik som gir forutsigbarhet.
