Før ordførervalget måtte kommunestyret velge formannskap. Valgteknisk samarbeid endte med at de gamle «posisjonskameratene» har flertallet.
Både ordfører og varaordfører velges blant formannskapets medlemmer. Dermed ble det først valg på formannskap før det nyvalgte kommunestyret besluttet hvem som skal være den politiske ledelsen i kommunen de kommende fire årene.
Senterpartiets Rune Trettbakk krevde at det skulle avholdes forholdsvalg, og samtidig stilte han forslag til liste fra Senterpartiet.
Et forholdsvalg medfører at ei liste oppnår et antall representanter ut fra antall stemmer denne listen mottar, men ut fra gitte forholdstall. Denne metoden medfører at partiene i forkant foretar mange utregninger for finne den beste organiseringen slik at det oppnås en best mulig uttelling blant partiene som samarbeider. Stiller man en felles liste kan utfallet enten bli bedre eller dårligere enn om man stiller liste alene.
Om alle partiene hadde stilt med egen ren liste ville utfallet blitt at Ap, Sp og Høyre ville fått to representanter, mens Sosialdemokratene Hemnes ville fått en. Da ville ikke stemmene til Rødt, Frp og SV nådd «sperregrensen». Ved å stille felleslister kommer alle stemmene med i det tellende spillet, og forhindrer at andres samarbeid faktisk forrykker styrkeforholdet.
I dette tilfellet valgte Rødt, Høyre og Frp stille en felles liste som fikk seks stemmer. Her ble Bjørn-Terje Nilssen (Frp) innvalgt, noe som ikke ville vært mulig uten samarbeid.
Ap og Sp stilte egne lister, og fikk to representanter hver.
Dette er et rent valgteknisk samarbeid, etter at de er innvalgt fra en slik fellesliste går de «tilbake» til sin partitilhørighet igjen. Dette valget medfører at Sp, Høyre og Frp får flertall i formannskapet, noe de altså ikke har i kommunestyret.
