Å legge et puslespill uten å få med seg alle brikker gir aldri et godt resultat. Du kan dekke over litt en stund, men det vil etter hvert bli veldig tydelig at her er det noe som mangler.
Slik er det også når vi bygger samfunnet, om vi ikke lykkes med å få med alle brikkene blir sluttresultatet ikke optimalt.
Enkelte brikker kan være så små at man må nært for å se avvikene. Det kan være påvirkning av miljøet som får en alvorlig konsekvens for organismer vi ikke umiddelbart ser eller er opptatt av, men som finnes. Går vi noen steg opp i samfunnshierarkiet kan det plutselig være vi som er disse «usynlige», der vedtak fattes til «beste» for storsamfunnet.
Det er selvfølgelig storsamfunnets oppgave å synliggjøre alle de små. Noen ganger kan det være vi som er «storsamfunnet», andre ganger vi som er de «små». Det er derfor greit å ta med seg en god dose ydmykhet inn i beslutningsprosesser. Evnen til å sette seg inn i situasjonen til de minste eller de som har andre meninger fører stort sett alltid til bedre beslutninger.
Noen ganger blir slik «urett» veldig synlig når vi legger bort det grove kartet og oppsøker problemene. I dagens avis kan vi lese om barnehagebarn på Finni som har hovedveien som nærmeste nabo til lekeplassen. Der dundrer tungtrafikken forbi med en fartsgrense på 80 km/t, i tettbebyggelsen.
Det er vanskelig å forstå at en slik fartsgrense opprettholdes etter å ha vært på stedet, sett nærheten, kjent vibrasjonene, støvet, støyen – og ikke minst kjent på tankene «hva hvis…..». Storsamfunnets har gjort feil og kommer til å gjøre feil, det er naturlig. Like naturlig er det at feil rettes opp med den største selvfølgelighet så snart de blir avdekket.
Det er en viktig egenskap å lære av sine feil. Det er også viktig å ha lærere. I Hemnes har drøyt halvparten av lærerne sin utdanning lokalt, på Nesna. Konsekvensen av en nedleggelse er ikke utredet, men erfaring fra studenter som søker ut viser at de sjelden kommer tilbake. En nedleggelse kan bety en katastrofe for grunnskoleutdanningen på Helgeland.
Protestene er både høylytte og mange, storsamfunnet må nødvendigvis ta inn over seg litt mer enn hva som er best for Bodø og Nord Universitet, vi er ikke til for Nord Universitet, Nord Universitet er til for oss.
Kanskje brikkene faller på plass?
