Forslagene om å sentralisere Nord universitet og legge ned høyskolene i Nesna, Namsos og Sandnessjøen møter kraftig motstand på Stortinget.
– Regjeringen har ikke brukt noen av sjansene de har hatt til å styrke Nord universitet. Det er fortsatt uklart hva de mener og hva de vil gjøre. Denne usikkerheten må ryddes av veien, slo Aps utdanningspolitiske talsperson Martin Henriksen fast.
To tanker i hodet
Nybø nekter på sin side for å ha sendt uklare styringssignaler og påpeker at et universitet må greie å ha to tanker i hodet samtidig.
– Det skal både levere kvalitet og sørge for å utdanne den arbeidskraften som trengs i regionen, sier hun, men må samtidig erkjenne at det har vært flere problemer.
I slutten av april sendte universitet og rektor Hanne Solheim Hansen et forslag om å endre studiestedsstrukturen ut på høring. Ifølge universitetet er dagens organisering verken faglig eller økonomisk bærekraftig.
Stor motstand
Men forslaget om å legge ned de tre studiestedene har vakt stor oppstandelse og møtt stor motstand lokalt.
Ifølge Eirik Sivertsen (Ap) er det regjeringen som har presset gjennom fusjonen av lærestedene.
– Dette er et politisk skapt problem, mens universitetet ikke har fått midler til å rydde opp. Når har statsråden tenkt å stille opp for universitetet, ville han vite.
– Nå er rektors forslag sendt ut på høring. Det er nå lærestedene, regionene og kommunene skal komme med sine innspill. Jeg har tillit til det blir en ryddig prosess, repliserte Nybø.
Arnstad: – Alvorlig
Opposisjonen peker på at lærerskolen i Nesna scorer svært høyt på både resultater og elevtilfredshet. Marit Arnstad (Sp) mener saken er alvorlig.
– Regjeringen har gitt et utydelig signal, og nå gjemmer statsråden seg bak prosessen. Hva om styret velger sentralisering, hva gjør regjeringen da? Vi man fortsatt gjemme seg bak skjørtene til styret, spurte hun.
Det endelige vedtaket om studiestedsstrukturen ved Nord universitet skal fattes på et styremøte 26. juni.
