Markedet er en dyktig tjener, men en elendig herre
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Folk tester ChatGPT for å skrive tekster raskere. En ingeniør får hjelp til å kode, en HR-leder til stillingsutlysninger, en rådgiver til presentasjoner.
Det skjer overalt. Litt tilfeldig og litt på siden av de etablerte systemene. Og det er nettopp problemet. Mens teknologien tas i bruk i hverdagen, henger virksomhetene, og særlig systemene rundt, etter. Vi ser det hver uke. Over hele Norge.
Få andre land har et bedre utgangspunkt for å lede an. Norge er verdensledende på havbruk, har en forsvarsindustri i kraftig vekst, et fantastisk halvledermiljø med en internasjonal posisjon, teknologiklynger med unik spisskompetanse, og energi og prosessindustri i verdensklasse. Vi har kapitalen og folkene. Og vi har den tilliten mellom myndigheter, næringsliv og innbyggere som er forutsetningen for å ta teknologi i bruk i stor skala.
Likevel er vi i ferd med å bli brukere av andres løsninger, på andres premisser. Det holder ikke å «ta i bruk litt KI». Digital suverenitet handler ikke bare om hvor teknologien kommer fra, men om vi forstår den, kontrollerer den og har kompetansen til å bruke den riktig.
Ta havbruket som et eksempel. Sensorer, biomassemodeller og algoritmestyrt fôring utgjør en stadig større del av konkurransekraften. Hvem eier dataene fra norske merder? Hvilke krav stiller vi til leverandører av KI-modeller som treffer beslutninger om dyrevelferd, miljø og verdiskaping? Det burde vært en viktigere diskusjon enn det er i dag.
For markedet er en dyktig tjener, men en elendig herre. Derfor må den digitale utviklingen reguleres, og reguleres på en måte som ikke står i veien for vekst. Det krever tettere samarbeid mellom privat næringsliv, myndigheter og politikere. Både nasjonalt, men også på nordisk og europeisk plan. Det krever også vilje til å revidere lover skrevet for en annen tid. Naivitet skaper avhengighet.
Det vi ser er at små, åpne økonomier, slik som den norske, har minst å gå på. Norge produserer lite av teknologien vi er blitt avhengige av. Vi kjøper den fra noen få leverandører i land som ikke nødvendigvis deler våre interesser. Når forsvarsindustri, havbruk og energi alle hviler på digital infrastruktur, er konsekvensene av dårlig styring større enn i land som kan lene seg på et hjemmemarked. Her hjemme koster hver feil mer.
Derfor trenger Norge et digitalt regelråd. Ikke et byråkratisk garnnøste, men et nasjonalt organ som sørger for at regelverket holder tritt med utviklingen.
Et slikt regelråd må ikke ta utgangspunkt i Norge sett utelukkende fra Oslo. Mye av kompetansen sitter der verdiene skapes. Ute i forsvarsindustrien, havbruket og energiselskapene, og i kommunene som allerede bruker KI. Det er der problemene oppstår først, og der løsningene finnes.
Hvis vi ikke tar grep nå, blir vi stående igjen som brukere av andres løsninger, på andres premisser. Det er ikke i Norges langsiktige interesse.
Kenneth Gvein,
leder for Knowit Experience
