Krever regelendring: – Kundene våre må betale mer enn nødvendig
Ifølge Linea forsvinner 70 millioner ut av Helgeland årlig. Nå skrever selskapet, sammen med ni andre nettselskaper, at Energidepartementet endrer regelverket for nettleie fra kraftproduksjon.
Årsaken er at nettselskaper i områder med mye kraftproduksjon i dag ikke får beholde hele nettleien fra kraftverk som er koblet til regionalnettet. En betydelig del av inntektene tilfaller i stedet Statnett. Det skriver Linea i en pressemelding.
– Dette handler ikke om å øke overskuddet til Linea. Det handler om rundt 70 millioner kroner som i dag går ut av Helgeland, men som kunne gått direkte tilbake til kundene våre gjennom lavere nettleie, sier daglig leder i Linea, Steinar Benum.
– Kostnadene ble igjen på Helgeland
Linea peker på at det er selskapet selv som bygger, drifter og vedlikeholder regionalnettet på Helgeland, og som har ansvaret for beredskap og feilretting.
– Vi bygger nettet, drifter det, vedlikeholder det og tar kostnadene og risikoen. Likevel sendes store deler av inntektene fra kraftproduksjonens bruk av nettet ut av Helgeland og videre til Statnett. Det er verken en logisk eller rettferdig oppbygging av nettleievilkårene, sier Benum.
Bakgrunnen er småkraftboomen på Helgeland tidlig på 2000-tallet, da mange nye småkraftverk ble etablert og det måtte bygges og forsterkes mye strømnett for å få kraften ut til markedet. Investeringene og kostnadene tok Linea, mens inntektene fra kraftproduksjonens bruk av nettet i stor grad har gått videre til Statnett.
– Helgeland stilte naturressursene og arealene til disposisjon. Linea måtte samtidig investere betydelige beløp i strømnettet for å få kraften ut. Kostnadene ble igjen på Helgeland, mens store deler av inntektene forsvant ut av regionen, sier kommunikasjonsansvarlig i Linea, Frode Dorp.
Kunne gitt lavere nettleie
Linea forsyner rundt 47.000 kunder og forvalter om lag 8.000 kilometer med strømlinjer på Helgeland.
Ifølge selskapets beregninger kunne Linea fått rundt 70 millioner kroner mer i årlige inntekter dersom pengene fra kraftproduksjonen hadde blitt værende i regionalnettet. Inntektene ville ikke gitt økt overskudd til selskapet, men ville inngått i reguleringen av Lineas inntekter og bidratt til lavere nettleie for kundene.
– Dette er penger som kunne kommet husholdninger, næringsliv og kommuner på Helgeland til gode. I stedet må kundene våre betale mer enn nødvendig, samtidig som verdiene skapt gjennom kraftproduksjonen sendes ut av regionen, sier Dorp.
Fem milliarder skal investeres fram mot 2035
Linea peker på at behovet for å bygge og forsterke strømnettet på Helgeland er større enn noen gang. Selskapet har mottatt forespørsler om flere tusen megawatt ny nettkapasitet, fra eksisterende industri, ny næringsvirksomhet og aktører som ønsker å elektrifisere driften.
Samtidig planlegger Linea investeringer på rundt fem milliarder kroner fram mot 2035, for å sikre dagens strømforsyning, fornye eldre anlegg og legge til rette for elektrifisering, kraftproduksjon og ny næringsutvikling.
– Vi står foran omfattende investeringer i strømnettet. Da blir det ekstra urimelig at inntekter som kunne bidratt til å holde nettleien nede, sendes ut av Helgeland, sier Dorp.
Ti nettselskaper krever regelendring
Linea har sammen med ni andre nettselskaper sendt et felles brev til Energidepartementet. Selskapene kommer fra ulike deler av landet, men har til felles at de opererer i områder med mye kraftproduksjon. Initiativet har støtte fra bransjeorganisasjonene Fornybar Norge, Distriktsenergi og Samfunnsbedriftene Energi.
Nettselskapene ber om en forskriftsendring som sikrer at nettleien fra kraftproduksjon blir værende i regionalnettet der kraftverkene er tilknyttet.
– Kraftproduserende regioner stiller naturressurser, arealer og infrastruktur til disposisjon for fellesskapet. Da må en rimelig del av verdiene også bli igjen lokalt og komme kundene til gode. Nå må regelverket endres, sier Benum.
