«Kvar mann, sin gærnskap»
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
VM er i gang. Norge er med.
For første gang på 28 år skal norske supportere ikke bare se mesterskapet som nøytrale tilskuere med et svakt håp om at Danmark eller Island gjør det bra. Denne gangen er vi faktisk med selv.
I natt (såkalt norsk tid) spilte de første kamp. Mot Irak. Det endte med seier 4-1.
Og for oss fotball-nerder blir det ekstra travelt i tre uker til. Selvpåført, selvsagt.
Jeg skjønner at det for de «uinnvidde» virker meningsløst å bruke tida si på «22 menn som springer etter en ball». Omtrent slik enkelte av oss ser på folk som bruker tre timer på å diskutere garnkvaliteter, fiskestenger, veteranbiler eller hvilken jord som passer best til rododendron.
Men slik er det med interesser.
De gir livet innhold.
De fyller dagene med forventning, irritasjon, glede og frustrasjon. De gir oss noe å glede oss til når hverdagen ellers består av regninger, klesvask og kommunale møteprotokoller.
For fotballidioten betyr VM at døgnrytmen går i oppløsning. At man sitter oppe til langt på natt fordi et lag fra den andre siden av kloden spiller mot et annet lag man egentlig ikke har noen naturlig tilknytning til.
Likevel sitter man der.
Med kaffekoppen.
Og håpet.
Så får det heller være at det blir et noe uryddig søvnmønster i noen uker.
At man, i alle fall om den man deler hus og heim med ikke deler interessen, blir skyldig på kjærestepoengkontoen.
At man blir hengende litt bakpå med de andre tingene man skulle ha gjort.
At man etter som dagene går, får en noe «zombie-aktig» fremtoning …
For andre handler det om helt andre ting. Fjellturer. Strikking. Korps. Hagearbeid. Jakt. Båtliv. Trening. Gitarer. Historielag. Veterantraktorer. Eller kanskje den smale kunsten å synge strupesang på fritida.
Og vet du hva?
Det er helt greit.
For hva taper egentlig vi andre på at naboen er lidenskapelig opptatt av noe vi selv ikke forstår eller bryr oss om?
Sannsynligvis ingenting.
Tvert imot tror jeg samfunnet blir litt hyggeligere av mennesker som brenner for noe. Folk med interesser skaper aktivitet, fellesskap og engasjement. De starter lag og foreninger. De arrangerer konserter, turneringer, dugnader og festivaler. De bidrar med liv.
Så neste gang du møter en som er litt over gjennomsnittet opptatt av noe, bær over med vedkommende.
Kan være jeg tar feil, men jeg tror livet blir hakket kjedeligere og noe mer innholdsløst uten minst én slik interesse.
Selv om den i enkelte tilfeller også kan føre til søvnmangel, dårlig humør og lettere forhøyet puls når dommeren legger til seks minutter på overtid, og laget ditt leder med et mål.
Som en tidligere arbeidskollega pleide å si: «Kvar mann, sin gærnskap». Altså, det dreier seg om lidenskap, bare sagt på kav nordlending …
