Staten krever fjøs, men glemmer å betale regninga
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Jeg har en drøm om at Nord-Norge skal produsere mer mat. Ikke mindre. – Men da kan vi ikke fortsette med en politikk der staten krever nye fjøs samtidig som bøndene får beskjed om at pengene er brukt opp.
I Nordland ser vi faktisk mye positivt i landbruket. Flere unge ønsker å ta over gårder, melkeproduksjonen øker, og mange bønder er klare til å investere i moderne drift. Viljen til å satse er der. Problemet er at finansieringen ikke følger etter.
Staten har bestemt at alt storfehold skal over på løsdrift innen 2034. Det er et mål mange bønder støtter opp om. Bedre dyrevelferd og bedre arbeidsmiljø er viktig. Men et nytt fjøs bygges ikke av gode intensjoner – det må også finansiering til.
IBU-midlene (investerings- og bedriftsutviklingsmidler i landbruket) forvaltes av Innovasjon Norge og skal bidra til lønnsomme investeringer i landbruk og tilleggsnæringer. Dette er det viktigste virkemiddelet vi har for å sikre utvikling i landbruket i tråd med nasjonale mål.

Tallene fra Nordland viser hvor alvorlig situasjonen er. I 2025 ble det søkt om nærmere 450 millioner kroner i IBU-midler til investeringer i landbruket. Samtidig var potten på bare 83 millioner kroner. Det ble søkt om fem ganger så mye som det som var tilgjengelig.
Konsekvensene er åpenbare: Mange bønder med gode planer og framtidstro får avslag og blir satt på venteliste. Ikke fordi prosjektene er dårlige, men fordi statsstøtten ikke strekker til.
Det er gledelig at Senterpartiet har fått gjennomslag for 50 millioner ekstra i revidert budsjett i år. Men vi må få på plass en varig ordning med en større pott. Det trengs en tydelig satsing på Nord-Norge, og saken må løftes inn i arbeidet med statsbudsjettet for 2027.
Derfor vil Nordland Senterparti løfte en uttalelse i kommende fylkesting om behovet for ekstraordinære IBU-midler og en egen investeringspakke for Nord-Norge. – For dette handler om mye mer enn fjøsen i seg selv.
Det handler om beredskap. De siste årene har vist hvor viktig det er å kunne produsere mat i eget land. Det handler også om bosetting. Når et gårdsbruk legges ned, mister vi ikke bare matproduksjon. Vi mister arbeidsplasser, aktivitet og framtidstro i lokalsamfunn over hele Nordland.
Og ikke minst handler det om ungdommen vår. Mange av dem som ønsker å investere i dag, står midt i et generasjonsskifte. Noen unge bønder ønsker å satse selv, etablerte bønder ønsker å overlevere bruket i bedre stand før de går av med pensjon. Må man søke år etter år uten å få gjennomslag, er det naturligvis mange som gir opp til slutt. – Dette er en problemstilling som må tas på alvor!
Nord-Norge har store arealer, sterke fagmiljøer og folk som virkelig ønsker å satse. Vi har mulighet til å produsere mer mat og styrke norsk selvforsyning. En investeringspakke for Nord-Norge ville vært et kinderegg: styrket matberedskap, bosetting og verdiskaping i nord.
Vi ber ikke om særbehandling. Vi ber om at staten følger opp sine egne mål. Hvis regjeringen mener alvor med økt matproduksjon, levende distrikter og beredskap i nord, må den også stille opp med pengene som gjør det mulig.Viljen finnes allerede ute på gårdene. Nå er det statens tur å levere.
Iren Beathe Teigen,
Nordland Senterparti
