Hvorfor er ikke den tredje løsningen utredet?
KOMMENTAR: Hemnes kommune ønsker større kontroll over boligpolitikken. Det er forståelig. Men når kommunestyret skal ta stilling til framtiden for nærmere 100 boliger, burde det fått mer enn et valg mellom dagens stiftelse og full kommunal overtakelse.
Dette er en kommentarartikkel, og uttrykker skribentens meninger.
Hemnes kommune ønsker å avvikle Hemnes Boligstiftelse og overta nærmere 100 boliger. Begrunnelsen er enkel: Kommunen ønsker større kontroll over et viktig verktøy i boligpolitikken.
Det er et legitimt ønske.
Kommunen har ansvar for å skaffe boliger til mennesker som ikke klarer seg på det ordinære boligmarkedet, til personer med helseutfordringer og til omsorgstrengende. Når boligene eies av en stiftelse, er styringsmulighetene begrenset. En stiftelse er et selvstendig rettssubjekt uten eiere. Kommunen velger styret, men har ellers begrenset direkte innflytelse over virksomheten.
Derfor er det forståelig at kommunen ønsker en annen organisering.
Det manglende alternativet
Det som er vanskeligere å forstå, er hvorfor kommunestyret bare får presentert to alternativer: dagens stiftelse eller full kommunal overtakelse.
For det finnes et alternativ som kombinerer kommunens ønske om styring med fordelene ved en selvstendig organisasjon: et kommunalt eid aksjeselskap.
Et slikt selskap ville gitt kommunen full kontroll over boligmassen. Kommunestyret kunne valgt styret, fastsatt eierstrategi og satt klare mål for virksomheten. Samtidig ville boligene blitt forvaltet av en egen organisasjon med et tydelig ansvar for drift, vedlikehold og utvikling.
Det mest oppsiktsvekkende er kanskje ikke konklusjonen i utredningen, men hvilke alternativer som ikke er vurdert. Kommunen argumenterer grundig for hvorfor stiftelsesformen har svakheter. Det den ikke gjør, er å forklare hvorfor disse svakhetene nødvendigvis må løses ved å legge boligene inn i den ordinære kommuneorganisasjonen.
Tåler økonomien nærmere kontroll?
Kommunen argumenterer for at dagens ordning påfører den økonomiske tap. Men flere av disse besparelsene er høyst diskutable.
I dag dekker kommunen halvparten av tomgangskostnadene når boliger står tomme. Ved en kommunal overtakelse vil kommunen måtte dekke hele kostnaden selv. Det er vanskelig å se hvordan dette kan omtales som en besparelse.
Det samme gjelder ubetalt husleie. Leietakere som sliter med å betale husleien vil ikke begynne å betale fordi organisasjonsformen endres. Risikoen følger leietakeren, ikke eieren av bygningen.
Også framleieargumentet framstår som tvilsomt. Når kommunen overtar boligene, overtar den samtidig alle forpliktelsene som i dag ligger i boligstiftelsen. Husleieinntektene blir de samme, men renter, avdrag, vedlikehold og administrasjon skal fortsatt betales. Samtidig vil nærmere 33 millioner kroner i lånegjeld bli en del av kommunens samlede gjeldsportefølje.
Det betyr ikke at kommunen tar feil når den ønsker større kontroll over boligene. Men dersom argumentet er styring og boligpolitikk, bør man si det. Hvis argumentet er økonomi, må regnestykkene tåle nærmere kontroll.
Hvem skal ta vare på boligene?
Den største bekymringen ligger likevel et annet sted.
Hemnes kommune har allerede store utfordringer knyttet til vedlikehold av egne bygg. Skoler, omsorgsbygg og andre kommunale eiendommer konkurrerer allerede om begrensede midler.
Utredningen sier lite om hvordan boligene skal finansieres og vedlikeholdes på lang sikt. En kommune kan ikke lånefinansiere ordinært vedlikehold. Slike utgifter må konkurrere med andre behov i kommunebudsjettet.
Et kommunalt eid boligselskap ville derimot kunne bruke samme verktøy som profesjonelle eiendomsaktører: lånefinansiere større rehabiliteringer og la husleieinntektene betale kostnadene over tid. Når kommunen allerede har et betydelig vedlikeholdsetterslep på egne bygg, burde dette vært en sentral del av utredningen.
Når boligstiftelsen i dag har egne budsjetter, egne ansatte og et eget ansvar for bygningsmassen, er det i det minste klart hvem som har ansvaret. Hvis boligene overtas av kommunen, vil de bli en del av den samme budsjettkampen som alle andre kommunale formål.
Trenger et bedre beslutningsgrunnlag
Styret i Hemnes Boligstiftelse peker på at stiftelsen det siste året har bygget opp egen administrasjon, etablert profesjonell økonomistyring og avdekket en rekke unødvendige kostnader som tidligere hadde blitt stående. Man kan være enig eller uenig i vurderingen, men det burde være relevant informasjon når framtiden til boligstiftelsen skal avgjøres.
Denne saken handler ikke om hvorvidt kommunen skal ha kontroll over boligpolitikken. Det bør den ha.
Spørsmålet er hvordan den kontrollen best organiseres.
Det er fullt mulig at kommunal overtakelse er den beste løsningen.
Men når kommunestyret skal ta stilling til framtiden for en boligmasse verdt over 70 millioner kroner, med nærmere 100 boenheter og flere titalls millioner i gjeld, fortjener det et bedre beslutningsgrunnlag enn et valg mellom bare to alternativer.
Før Hemnes Boligstiftelse eventuelt avvikles, bør politikerne få svar på ett enkelt spørsmål:
Hvorfor ble aldri den tredje løsningen utredet?
