Kronikk: Norge har ikke en kraftkrise – vi har en prioriteringskrise
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Fjernvarmen bygges ned – mens energikrisen bygges opp
Fredag ettermiddag , publiserte Energidepartementet to nye rapporter fra Oslo Economics og SINTEF Energi om fjernvarmens lønnsomhet i energisystemet. rapportene viser at Norge bygger ned en av sine mest lønnsomme, robuste og konfliktfrie energiløsninger – midt i en tid hvor vi trenger den som mest.
Fjernvarmebransjen har i årevis advart om at lønnsomheten er i fritt fall. Etter 2021 har utviklingen vært dramatisk. Likevel har politikerne fortsatt å overse en energibærer som avlaster strømnettet, øker beredskapen, tar ned kraftprisene og gir milliardgevinster for samfunnet.
Milliardgevinst – men politisk nedprioritert
Rapportene viser at fjernvarme reduserer kostnader i kraftsystemet med 5,7 milliarder kroner årlig. Den utnytter rimelige og ofte uutnyttede varmeressurser, og den styrker energisikkerheten ved langvarige strømbrudd eller på de kaldeste dagene.
I fire av seks analyserte områder er videre utbygging klart samfunnsøkonomisk lønnsomt. Likevel bygges fjernvarmen ned. Ikke fordi teknologien svikter eller fjernvarmeselskapene svikter , men fordi politikken gjør det
70 kommuner står i fare
I dag er fjernvarme godt etablert i 70 kommuner. Det er samfunnskritisk infrastruktur. Likevel har politiske «arbeidsuhell» gjort det stadig vanskeligere å drive:
- Fjernvarme ble holdt utenfor strømstøtten (2021–2025).
- Redusert el‑avgift presser fjernvarmeprisen ned.
- Økt CO₂‑avgift på avfallsforbrenning (som leverer fjernvarme av overskuddsenergien) økte kostnadene.
- Prisene på innsatsfaktorer har skutt i været.
Resultatet er en bransje som taper penger – særlig i Nord‑Norge – samtidig som Norge kaster milliarder etter dyre, konfliktfylte og usikre energiprosjekter.
En prioriteringskrise – ikke en kraftkrise
Norge mangler ikke energi. Norge mangler politiske prioriteringer på det vi vet virker. Fjernvarme kan doble produksjonen. I våre naboland dekker fjernvarme over 60 prosent av varmemarkedet. I Norge dekker den 15 prosent. Det er ikke teknologien eller dårlig drift som bremser utviklingen. Det er politiske valg.
Konsekvensene kan bli alvorlige
Rapportene er tydelige: Dersom fjernvarmen svekkes ytterligere, risikerer flere kommuner å stå uten tilstrekkelig strømforsyning i perioder med høyt forbruk. Det er ikke et teoretisk scenario. Det er en reell risiko.
Politikerne må rydde opp – nå
Regjeringen har selv bestilt rapportene. Da må de også brukes til noe. Tiltakene som foreslås – en mer lønnsom prismodell for fjernvarmeselskaper og kunder, en løsning for de uheldige økonomiske konsekvensene av kutt i el-avgiften, kutt i CO2-avgiften på forbrenningsanleggene som leverer fjernvarme Enova‑støtte og krav om energifleksibilitet i bygg . Dette er overkommelig å rydde i politisk. Det er ikke kompliserte og trenger ikke en utredning til. Her trengs handlekraft.
Å la fjernvarmen forvitre er ikke bare dårlig energipolitikk. Det er dårlig samfunnsøkonomi og dårlig beredskap. Innbyggerne må til slutt betale prisen.
Oda Therese Gipling,
leder i Norsk Fjernvarme og Overskuddsenergi
