Alvorlige rekrutteringsproblemer i Nordland   

Årets bedriftsundersøkelse fra Nav viser at 1 av 5 Nordlands-virksomheter har hatt alvorlige rekrutteringsproblemer. 2.970 flere personer kunne vært ansatt dersom virksomhetene fikk tak i rett kompetanse. Tar vi hensyn til størrelsen på arbeidsmarkedet i hvert fylke så har Nordland landets strammeste arbeidsmarked.

Kun to fylker har høyere estimert mangel i absolutte tall enn Nordland – Vestland og Rogaland med mangel på henholdsvis 6.290 og 3.745 personer. Målt ved Navs stramhetsindikator, som tar hensyn til størrelsen på arbeidsmarkedet, utgjør mangelen på arbeidskraft i Nordland 2,4 prosent av den ønskete sysselsettingen. Det er landets høyeste relative mangel på arbeidskraft, og Nordland har dermed det strammeste arbeidsmarkedet.

Rekrutteringsutfordringene finner vi igjen i hele fylket. I Ofoten har hele 1 av 5 virksomheter opplevd at de ikke fikk ansatt noen i det hele tatt da de forsøkte å rekruttere. Størst problemer er det i Vesterålen der 28 prosent av virksomhetene har hatt rekrutteringsutfordringer. 16 prosent av virksomhetene fikk ikke ansatt noen og 11 prosent ansatte noen med lavere eller annen formell kompetanse.

– Resultatene fra årets bedriftsundersøkelse bekrefter vårt inntrykk av at mange virksomheter har store utfordringer med å få tak i nok og riktig kvalifisert arbeidskraft, sier direktør ved Nav Nordland, Cathrine Stavnes.

– De fleste virksomhetene opplyser at det er få, eller ingen kvalifiserte søkere, legger hun til.   

Ser vi på enkeltyrker er det størst estimert mangel på helsefagarbeidere (395), sykepleiere (365), elektrikere (97), legespesialister (96) og andre håndverkere (96). Det er få eller ingen registrerte arbeidssøkere med disse yrkesbakgrunnene. Se vedlegg for fullstendig liste over mangel fordelt på yrker. 

Helseutdanninger og yrkesfag er mest etterspurt

Både for landet som helhet og i Nordland er det størst mangel på arbeidskraft med helseutdanninger, på alle utdanningsnivå. I Nordland mangler det totalt 1 270 personer med helseutdanninger (1 030 personer med utdanning innen pleie- og omsorgsfag og 240 innen medisin). Disse utdanningene er tett koblet til flere av yrkene det mangler mange av, og bekrefter en stor mangel på helsepersonell.

Ser vi på de ulike utdanningsnivåene hver for seg, er det størst mangel på arbeidskraft for fag- og yrkesopplæring på videregående nivå, med en samlet mangel på 1.220. Etter pleie- og omsorgsfag (300), er det størst behov for personer med utdanning innen mekaniske fag og maskinfag (250). Mekaniske fag og maskinfag inkluderer fagarbeidere som industrimekanikere, anleggsmaskinførere og sveisere.

På videregående nivå er det også stor mangel på andre praktiske fagretninger, inkludert bygg og anlegg (140) og elektrofag (120). Disse utdanningene er tett koblet til mange av de yrkene det mangler mange av, og viser at det er en betydelig mangel på folk med fagbrev.

Størst optimisme i Nordland  

Nordland har størst andel optimistiske virksomheter av alle fylkene, med 28 prosent som forventer å ha flere ansatte om ett år. 62 prosent av virksomhetene venter å ha samme antall om ett år, mens 10 prosent venter nedgang i antall ansatte.

Ser vi på differansen mellom andelen virksomheter som oppgir at de venter økt sysselsetting og andelen som venter redusert sysselsetting det neste året, så er det Nordland som sammen med Troms har høyest nettoandel virksomheter som venter høyere sysselsetting det kommende året. 

Blant næringene i Nordland er det kun undervisning som regner med nedgang i sysselsettingen. Her er det hele 29 prosent av virksomhetene som venter færre ansatte om ett år, og kun 7 prosent som venter flere. 

Inkluderende rekruttering kan dekke kompetansebehovet

I Nordland har vi en stor gruppe personer som står utenfor jobb, men som ved ekstra oppfølging, kvalifisering eller tilrettelegging vil kunne delta i arbeidslivet. Det har vært en økende andel virksomheter som er positive til inkluderende rekruttering, og i årets undersøkelse svarer 59 prosent at det kan være aktuelt for dem å ansette personer som har behov for ekstra oppfølging eller tilrettelegging. 

– Det er stadig flere virksomheter som tenker nytt om rekruttering, og finner rett person først for deretter å sørge for kvalifisering innenfor det bedriften trenger, sier Stavnes.

– Vi i Nav kan bidra med gode løsninger som kvalifisering, lønnstilskudd eller andre økonomiske virkemidler i tillegg til oppfølging sammen med utdanning og helse, avslutter hun.