Beredskap begynner hjemme
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Hva skjer med dyra – og drifta – når strømmen blir borte?
Spørsmålet var utgangspunktet da Hemnes Bondelag nylig inviterte til beredskapskveld på Baklandet. Men egentlig angår det oss alle.
Samfunnet vårt er sårbart. Det merkes kanskje ekstra godt i landbruket, der melkeroboter, ventilasjon, vannforsyning og fôring er avhengig av strøm. Når strømmen forsvinner, er det ikke bare lyset som slukkes. Hele drifta kan stoppe opp.
Gjennom kvelden ble det tydelig at hjelpa ikke nødvendigvis står på tunet idet strømmen går. Derfor må både bønder, kommune og innbyggere være forberedt på å klare seg selv en stund.
2026 er utpekt som Totalforsvarsåret. Det er lett å tenke at totalforsvar hører hjemme i møterom og beredskapsplaner. Men det handler også om hverdagen vår her i Hemnes. Om at samfunnet skal fungere når noe svikter.
Og der må nok mange av oss gå en liten runde med oss selv.
Myndighetene anbefaler at vi skal kunne klare oss i én uke i en krise. Undertegnede har noen dunker vann stående. Det er vel og bra, men det blir en heller mager ukemeny dersom krisen først inntreffer. Vann til frokost, middag og kvelds er neppe oppskriften på verken god stemning eller god beredskap.
Det er litt flaut å innrømme, men jeg tror ikke jeg er alene om å mer dårlig samvittighet enn hermetikk i skapet.
Mange vet nok at de burde hatt litt mer på lager. Litt mat som tåler å stå, batterier, lommelykt og en plan. Likevel blir det ofte med tanken, helt til vinden tar tak, strømmen går eller noe mer alvorlig skjer.
Da er det for sent å begynne å planlegge.
Beredskap handler også om tillit, samarbeid og å snakke sammen før krisen kommer. Møtet i Bondelaget viste hvor viktig det er. Når bønder, kommune, nettselskap og fagfolk møtes, blir lokalsamfunnet litt bedre rustet.
I en urolig verden trenger vi mer av det. Ikke bare store ord, men praktisk ansvar. Ikke flere som peker på hverandre, men flere som spør hva de selv kan bidra med.
Hemnes er heldigvis et samfunn der folk kjenner hverandre og stiller opp når det trengs. Det er en styrke – og den blir enda større når den kombineres med forberedelser.
Beredskap begynner ikke den dagen krisen kommer. Den begynner med et møte på Baklandet, en prat med naboen og en gjennomgang av hva man har hjemme.
Og kanskje, for noen av oss, med en tur på butikken.
