Administrasjonen vedtar – hvem har vurdert konsekvensene for barna?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Kutt i budsjett, sammenslåing av trinn og færre ressurser er allerede en realitet ved Storforshei skole. Likevel kan ikke kommunen legge frem hvilke vurderinger som ligger til grunn for endringene.
Ved Storforshei barne- og ungdomsskole gjør lærere, ledelse og øvrige ansatte en formidabel innsats hver eneste dag.
De strekker seg langt for å gi elevene et trygt og godt tilbud – også i en hverdag med stadig mindre ressurser.
Det er viktig å si dette først.
For dette handler ikke om dem.
Det handler om et system rundt dem som påfører skolen store endringer, uten at det legges fram hvilke vurderinger som er gjort, og hvordan disse begrunner endringene.
I referatet fra SU/SMU ved Storforshei 8. desember 2025 tegnes det et tydelig og alvorlig bilde av situasjonen. Skolen går fra 17,4 millioner i 2025 til 15,3 millioner i 2026.
Det fremgår også at:
• 8. trinn er fra januar i år slått sammen til én klasse på 28 elever.
• 5.–7. trinn må til høsten samles i én gruppe.
• barnetrinnet må organiseres annerledes, der 1.–4. trinn slås sammen til to grupper til høsten.
Dette innebærer en helt annen organisering av undervisningen enn det elevene tidligere har hatt.
Samtidig må skolen nedbemanne, og det kuttes i ledelse, rådgiver og miljøveileder.
Rektor omtaler budsjettet som «katastrofalt» for skolens del.
Dette er ikke teoretiske problemstillinger.
Dette er barnas hverdag.
Tallene bekrefter det samme. I presentasjonen som ble lagt frem for kommunestyret 3. februar 2026, fremgår det at Storforshei hadde et faktisk forbruk på om lag 20,3 millioner kroner i 2025, mens budsjettet for 2026 er satt til 15,3 millioner.
Samtidig viser kommunens egne tall at elevtallet ved skolen øker med 9 elever.
Dette innebærer i praksis at skolen skal håndtere flere elever med betydelig lavere ressurser enn det som tidligere har vært nødvendig for å drive forsvarlig.
Hvordan dette skal gi et bedre eller likeverdig tilbud for elevene, er det ikke lagt frem dokumentasjon på.
Det er også viktig å understreke at dette ikke skjer i et system med god margin.
Skolene i Rana har over tid vært drevet med stramme rammer, der det allerede er begrenset handlingsrom til å ivareta elever med ulike behov.
Når rammene ytterligere reduseres, samtidig som elevtallet øker, blir konsekvensene særlig alvorlige for de elevene som trenger mest oppfølging.
Dette gjelder blant annet:
• elever med behov for tilrettelegging.
• elever med psykososiale utfordringer.
• elever som er avhengige av tett voksenkontakt i skolehverdagen.
Når støttefunksjoner samtidig reduseres, er det vanskelig å se hvordan disse elevene skal få et likeverdig tilbud.
Det er nettopp disse konsekvensene det burde vært dokumenterte faglige vurderinger av før modellen ble innført.
Spørsmålet er ikke om disse endringene skjer.
Det gjør de.
Spørsmålet er:
Hvem har vurdert konsekvensene for barna – og hvor er disse vurderingene dokumentert?
FAU ved Storforshei sendte derfor 22. mars 2026 en formell henvendelse til Rana kommune.
FAUs henvendelse gjaldt konsekvenser for Storforshei skole, og var sendt i FAUs rolle som lovpålagt foreldreutvalg.
Vi stilte konkrete og nummererte spørsmål om:
• faglige vurderinger
• konsekvenser for kvalitet og tilpasset opplæring
• sammenslåing av trinn
• skolemiljø og støttefunksjoner
• barnets beste
• beslutningsgrunnlag og politisk behandling
Det er viktig å understreke hvem spørsmålene ble stilt til:
kommuneadministrasjonen – de som har utformet og iverksatt modellen.
I etterkant mottok FAU et svar fra kommunen datert 30. mars 2026.
Dette svaret var imidlertid ikke et svar på FAUs henvendelse.
Det var adressert til initiativet Barnas stemme, men sendt til Storforshei FAU.
Innholdet var generelt, og tok ikke opp eller besvarte de konkrete spørsmålene som var stilt.
FAU sendte derfor en ny henvendelse, hvor vi presiserte at vi ba om svar på våre egne spørsmål.
Det foreligger nå et nytt svar fra kommunen.
Også dette svaret unnlater å besvare det som er kjernen i henvendelsen.
Det gis ikke konkrete faglige vurderinger.
Det vises ikke til dokumentasjon på konsekvenser for kvalitet.
Det legges ikke frem noen samlet vurdering av barnets beste.
Det innebærer i praksis at FAU fortsatt ikke har fått svar på sin opprinnelige henvendelse.
Samtidig bekrefter kommunen selv noe helt sentralt:
Ressursfordelingsmodellen er ikke behandlet som egen politisk sak, men er innført administrativt av kommunedirektøren gjennom delegert myndighet.
Det er nettopp her saken blir alvorlig.
For når administrasjonen selv sier at modellen er innført administrativt, må administrasjonen også kunne svare på hvilke vurderinger som ligger bak.
I stedet skjer det motsatte.
Å vise til at skolen er rammestyrt svarer ikke på FAUs spørsmål om hvilke vurderinger som ligger bak rammene.
Dette er en ansvarsfraskrivelse som er vanskelig å forstå.
For rektor har ikke vedtatt modellen.
Lærerne har ikke vedtatt modellen.
Skolen har ikke vedtatt modellen.
Likevel er det skolen som må håndtere konsekvensene – og forklare dem.
Samtidig er rammene klare i kommunens eget delegeringsreglement:
Saker av prinsipiell betydning skal behandles politisk, og en sak er prinsipiell blant annet når den skaper offentlig debatt, uenighet eller har store konsekvenser.
Dette ble også tatt opp til politisk allerede 16. desember 2025.
Da stilte blant annet Hilde Lillerødvann spørsmål om ressursfordelingsmodellen.
Det ble blant annet spurt:
• hvordan elever som mister tjenester skal ivaretas.
• hvem som skal følge opp sårbare elever når støttefunksjoner forsvinner.
• om barnets beste er vurdert.
Svarene var at skolene er rammestyrte, og at modellen vil gi en mer likeverdig fordeling.
Men også her mangler det avgjørende:
Hvor er vurderingene som viser dette?
Så lenge de svarene ikke foreligger, står vi igjen med ett spørsmål:
Hvordan kan så omfattende endringer gjennomføres – uten dokumenterte faglige vurderinger av konsekvensene for barna?
FAU ved Storforshei barne- og ungdomsskole
