Vesterli, Sundsmarka og den sirkulære økonomien
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Regjeringen har utpekt arbeidet med sirkulær økonomi til et nasjonalt samfunnsoppdrag. Dette berører mye ulikt, inkludert hvordan vi bruker arealene våre. Vi utfordres til å tenke på nye måter, i formingen av framtidens Norge.
I Hemnes er vi i ferd med å fullføre ny arealplan, for første gang på 20 år. Det at vi ikke har jobbet med dette på lenge, bidro til at vi måtte omstille oss litt ekstra, for å komme i takt med dagens grønne tenkemåte.
I den lineære økonomien var vi bortskjemte. Vi bygget ned naturen, hentet ut ressursene vi trengte, produserte det vi ville ha, og kastet det vi var ferdig med. I en sirkulær økonomi må vi skjerpe oss. Ikke sløse så mye, bruke mindre ressurser, slutte med bruk og kast. Framtiden handler om vedlikehold, reparasjon, ombruk, resirkulering, gjenvinning – og: bedre samspill på kryss og tvers.
For ti år siden ble ikke arealbruk nevnt, når regjeringen snakket om sirkulærøkonomi. Dette har endret seg markant. Arealene og vår bruk av dem har kommet i sentrum av debatten. Inkludert når vi i Hemnes diskuterer om Vesterli eller Sundsmarka er beste stedet for næringsutvikling.
Arealer er en begrenset ressurs, slo regjeringen Solberg fast i 2021, i sin nasjonale strategi for sirkulær økonomi. Unngår vi nedbygging av myr, og tar bedre vare på skogens mangfold, vil vi redusere klimautslipp og bevare naturens livskraft. Derfor er god arealforvaltning viktig. Vi bør slutte med å bygge litt her og litt der. Bedre å la flest mulig områder være i fred, og prioritere flerfoldig energi- og næringssamspill i et utvalgt område.
Regjeringen Solberg pekte på at vedtakene vi gjør, endrer naturen for alltid. Våre valg om hvor vi legger industri, kommunale bygg, boligfelt og hytter, påvirker også veibygging, parkeringsplasser, strømforsyning, vann- og kloakkanlegg. Derfor bør norske kommuner bli flinkere til å tenke helhetlig.
Så nei, det er ikke nok at en industriaktør skryter av at de inngår i det grønne skiftet. Bærekraftig utvikling får vi først når helheten av ulike faktorer samspiller på godt vis. Det gjør de ikke i overalt, men ja, næringssamspillet har potensiale i Vesterli.
I 2025 ble en stor rapport om sirkulærøkonomi overlevert til regjeringen Støre. Her kan vi lese at mindre arealbruk og mer effektiv bruk av arealene, er bra for både natur, samfunn og økonomi. Når vi fragmenterer leveområdene til ulike arter, undergraver vi naturens produksjonsevne og økosystemtjenester, som vi mennesker er så avhengige av. Bærekraftig forvaltning av arealer, naturressurser og økosystem, er kjempeviktig for å sikre vår egen framtid.
Rapporten, med tittelen Ikke rett fram, framhever verdien av samlokalisering, næringsparker og «industriell symbiose». Det handler om å få til bedre samhandling mellom ulike bedrifter på bruk av materialer, energi og vann, slik at avfallet i en bedrift blir ressurser for nabobedriften. På det viset kan vi få mindre avfall, mindre utslipp, mer effektiv ressursbruk – samtidig som arealbruken blir mer bærekraftig, siden vi unngår å bygge ut litt her og litt der. Vi er alt på sporet gjennom etableringen av Oldervika næringspark, og har mulighet til å forløse en lignende utvikling i Vesterli.
Det er sterke argumenter mot storulykkeindustri i den inneklemte Sørfjorden, og ditto argumenter for å bevare Sundsmarka og fjorden rundt som et unikt natur- og friluftsområde. Det har jeg ytret meg om før. Det jeg tilføyer i dag, er et bredere perspektiv. Jeg skulle gjerne ønsket at vi sluttet med å bygge ned arealer – men: skal vi først gjøre det, er det smart og framtidsrettet å prioritere nærhet til strømkontakt og tilhørende potensiale for sirkulært samspill mellom ulike næringsaktører.
Med optimistisk hilsen
Svein Hammer
Kommunestyrerepresentant
