Ikke rør lærernormen og grunnskoletilskuddet
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
9. januar presenterte Kommunekommisjonen sine tiltak for å øke handlingsrommet til kommunene. Rapporten burde ha påpekt det største problemet i kommune-Norge: at kommunene mangler penger.
Det gjør den ikke. Kommunekommisjonen foreslår i stedet å fjerne Lærernormen, som sier hvor mange elever det maksimalt kan være for hver lærer i en skole.
Bort skal også 22 øremerkede tilskudd, blant annet Grunnskoletilskuddet, som skulle bremse litt på skredet av skolenedlegginger.
Siden kommunene overtok drifta av grunnskolene i 1986, har myndighetene lagt ned snart to tusen av dem, de siste årene en skole i uka i snitt. Like mange lokalsamfunn sitter skadeskutt tilbake. Å ta bort Grunnskoletilskuddet gjør det lettere for kommunene å undergrave barns lovfestede rett til å gå på en skole i sitt eget nærmiljø.
Å fjerne Lærernormen eller å gjøre den om til å gjelde for kommunen og ikke skolen, vil gi større klasser i de store skolene. Det vil få negativ virkning for klasseledelse, tilpasset opplæring, trivsel, rekruttering til læreryrket og for elevenes læring.
Rødt er også sterkt imot å fjerne vedtatte kvalitetskrav til offentlig velferd, som kommunekommisjonen anbefaler. Kommunal handlefrihet i dag er å bestemme hvilke tjenester som skal bort. De statlig bestemte kravene er da et viktig vern for innbyggerne.
Å skrote Lærernormen og Grunnskoletilskuddet, og kanskje også bemannings-normen og pedagognormen i barnehagen, som Kommunekommisjonen skal se på i neste runde, vil koste kommunene langt mer i fremtiden i form av økt utenforskap og et dårligere utdanningstilbud til barn og unge.
Økt kommunalt handlingsrom forutsetter mer penger. Det kan Stortinget gjøre noe med, allerede i revidert nasjonalbudsjett 2026.
Årsmøtet i Rødt Nordland
Marthe Wold, leder
Gunnar Aarstein, nestleder
