Næringsutvikling og arealbruk i Hemnes
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I februar gikk ordføreren på kommunestyrets talerstol, og utfordret oss politikere til å si hva vi tenker om hyttefelt ved Røssvatnet og næringsvirksomhet i Sundsmarka og Vesterli. Grønt Hemnes har anbefalt to nei og ett ja, med strenge vilkår.
Vi har i flere år krevd bedre forvaltning av natur, beiteressurser, matjord og fjordsystem i Hemnes. Derfor er vi tilfredse med at vi snart er i mål med kommunens første arealplan siden 2006.
Planen ble sendt på høring i høst. Alle visste at hyttefelt ved Røssvatn, ammoniakkindustri i Sundsmarka og datasenter i Vesterli, ville møte kritikk. Ikke bare lokalt. Det kom sterke innsigelser både fra Nordland fylke, Sametinget og Statsforvalteren.
I hovedutvalget for samfunn og miljø (SMU) hadde vi i januar workshop, der vi jobbet grundig med disse sakene. Det ble en nyttig dag, for alle partiene. Som en direkte forlengelse av dette, ba Paul Asphaug om råd: hvilke prosjekter bør vi gi opp, og hva bør vi jobbe videre med?
Grønt Hemnes har hele veien krevd en strengere linje på vår bruk av arealer til industri, hyttefelt, oppdrett, energiproduksjon osv. Vi må bli flinkere til å gjenbruke grå arealer og satse på fortetning. Hvis det finnes bedre arealer i nabokommunene, bør disse brukes, framfor at vi i Hemnes ofrer vår verdifulle natur.
Samtidig ønsker vi å bidra til samfunns- og næringsutvikling, og innser at det finnes tilfeller der det er akseptabelt å omregulere områder.
Med dette som grunnlag har vi spilt inn følgende punkter:
1) Vi ber om at Sundsmarka består som særpreget og viktig LNFR-område, og at planene om regulering for industri legges helt bort. Dette handler ikke bare om natur, beitejord og friluftsområder på land, men om Sørfjorden som inneklemt terskelfjord, uegnet for storulykkeindustri.
2) Vi sier nei til hyttefelt i Røssvassbukt og Sundsåsen. Vi har nok hytter i Norge, det er på tide med politikk som stimulerer til sameie og deling av hyttene. Evt nye hytter må settes opp i etablerte hyttefelt.
3) Vi godtar næringsutvikling i Vesterli, bl.a fordi nærhet til strømkontakten er et pluss. Men vi stiller tydelige krav: Det må tas hensyn til natur, matjord og beiteressurser. Myra må bevares. Prinsippet om arealnøytralitet tilsier at utbygger bør møtes med krav om å restaurere natur et annet sted i kommunen. Når området først utbygges, bør målet være å utvikle en næringspark, med muligheter for synergieffekter mellom ulike bedrifter. Det må være et krav at restvarme brukes. Folk som bor i området, må så godt som mulig skjermes mot støy og andre negative effekter.
Selv om vi lander på samme konklusjon som Viggo Hoff i sitt leserbrev, er vår inngang mer kritisk. Jeg ser at Hoff bruker sirkulær økonomi og bærekraft som argument, og vil derfor understreke at vi er på feil spor, hvis vi øker ressursforbruket for å skaffe oss restvarme. Poenget med en bærekraftig, sirkulær økonomi er ikke å bruke mer, men å bruke og gjenbruke ressursene våre bedre, slik at samlet forbruk kan dempes.
Derfor er vår støtte til en næringspark i Vesterli, koblet til tydelige krav. Hvis politikerne kan enes om å 1) bevare Sundsmarka, 2) bremse hyttebyggingen, 3) sikre en reelt grønn næringsutvikling i Vesterli, anser vi summen som et positivt bidrag til balansert, helhetlig utvikling av kommunen vår.
Svein Hammer,
Kommunestyrerepresentant for Grønt Hemnes
