Utviklingen av Nordlandsjordbruket må ikke stoppe opp!
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Det råder en stor og voksende frustrasjon internt i næringen, blant aktive og fremtidsrettede bønder vedrørende Innovasjon Norge Nordland (IN) sin håndtering av søknadsbehandling og praksis som nå topper seg for søknadsåret 2026.
Etter at IN Nordland opplyste i en e-post 27.januar om at de fremskynder sin søknadsfrist nesten to måneder på kort varsel, fra 1. april til 15. februar, har en stor andel Nordlandsbønder og deres familier, som står med gryteklare gårds-prosjekt henvendt seg til sine organisasjoner med frustrasjon og fortvilelse for det man kan oppfatte som en lite seriøs og uforutsigbar praksis.
Vi er helt enige i budskapet om at det er en gladsak at flere bønder nå ser lyst på å investere og fornye bygg og driftsopplegg på egen gård. Investeringsmidler i jordbruket er noe en samlet næring har kjempet for over flere år. Løsdriftskravet nærmer seg med stormskritt og dersom vi skal klare å snu den negative utviklingen i jordbruket i landsdelen er vi nødt til å skru opp tempoet i alle ender.
Nordland er ett av landets beste beitefylker og her produseres melk og kjøtt av svært god kvalitet. Over flere tiår har dessverre utviklingen vært negativ over hele fylket og vi er også det fylket der den negative utviklingen har skjedd raskest på landsbasis; med en betydelig nedgang i antall kilo kjøtt og liter melk produsert, nedgang i antall gårdsbruk, jordbruksareal og husdyrtall. Denne nedgangen i produksjonsvolum er den største faren for landbruket i Nordland. Hvis dette fortsetter i samme takt så har vi ikke matproduksjon igjen i fylket om få tiår. Det er i så måte en direkte motsetning til ett mål om landbruk i hele landet og mål om økt selvforsyning. Derfor er det så kritisk og verdifullt å ta vare på den satsningsviljen i landbruket som vi nå ser er i vekst!
Før bønder sender inn sine investeringssøknader har de gjort omfattende kartlegging av utviklingspotensialet i eget gårdsbruk; brukt masse tid og penger på rådgivning og fjøstegninger. De har reist land og strand rundt for å se på forskjellige bygg-løsninger, hentet inn flere tilbud fra entreprenører, søkt kommunen og ikke minst tatt praten hjemme rundt kjøkkenbordet for at dette er veien å gå. De har oppdatert leiekontrakter for jord, kjøpt og leid melkekvoter og i det hele tatt gjort alle nødvendige tiltak i tillegg til at de har gjort avtaler med bank og har fått en driftsplan som forteller noe om hvordan driften skal se ut inntektsmessig etter investeringen. Når dette er klart og bonden trykker send, og alt er dokumentert, så har de en forventning om at både dokumentasjon samt egen kompetanse og erfaring vektlegges tungt og at prosessen og videre saksbehandling er effektiv og kortvarig.
Derfor er det en så uforståelig beslutning som kommer fra IN. Det oppleves av våre bønder som demotiverende og som en stressende påkjenning og det har vi ikke annet enn stor forståelse for.
Derfor anmoder vi nå Innovasjon Norge Nordland til å stille seg bak søknadsfristen som opprinnelig var satt, til 1. april, at de ikke stenger ned til 1. november men at de svarer henvendelser fortløpende og bidrar til å saksbehandle prosjekter hele året, også de saker som kan søkes om senere, f.eks til neste år om pengene er brukt opp.
Behovet for Innovasjonsmidler til landbruket er stort, det er vi klar over, og det vil nok også være tema i årets jordbruksforhandlinger.
Men i mellomtiden må saksbehandling og saksbehandlingstiden hos IN prioriteres opprettholdt og forkortes. Det vil også raskt gi ett bilde på behovet i fylket. Det er krevende for utviklingen av landbruket i Nordland at vi i vårt fylke går glipp av penger fra den nasjonale potten fordi pengene ikke blir brukt opp tidsnok i eget fylke.
Nordland Bondelag, Nordland Bygdekvinnelag, Nortura AU Nord, TINE Eierutvalg Nord, Norsvin Nordland, Nordland Bonde- og Småbrukarlag, TYR Nordland, Landbrukssamvirke Nord og Nordland Sau og Geit
