Hva er en utredning?
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Er en utredning en fasit, som skal bestemme politikken? Det virker nesten som om noen tror det, men nei, så enkel er ikke veien til Framtidens Hemnes.
La oss ta en kort sveip innom vitenskapen. All forskning er vevd inn i den forskningen som finnes der fra før. Et nytt prosjekt krever en problemstilling, hypoteser og teorier. Slik etableres en ramme og en retning, som preger forskningsarbeidet. Kunnskap bygges ikke av en forsker, men i samspill og brytning mellom ulike forskere, som bidrar med hver sin bit til helheten.
En utredning er en forenklet utgave av dette. Mens forskeren ser på én ting om gangen, og tidvis trenger mange år på å gjennomføre prosjektet, er utredningen en kjappere øvelse. Ja, den siste rapporten til Framtiden Hemnes ble utført i hui og hast, i løpet av et par måneder.
I kommunestyret påpekte jeg at utredninger selvsagt vil preges av de sannhetene og fortellingene som alt er etablert på rådhuset – det vil si: den rammen og de retningsmarkørene undersøkelsen utføres innenfor. Å si dette, er ikke kontroversielt for fem øre.
Hvis noen går rundt og tror at en rapport er en rendyrket stabel med fakta, en udiskutabel sannhet, en fasit, så tar de feil. En sånn feilslutning blir ekstra problematisk, i møtet med Framtidens Hemnes, fordi det vi står overfor her er mer komplekst enn noe annet vi har behandlet politisk.
Veien til framtiden handler om 1) demografi der vi blir stadig færre, med flere eldre og færre barn, unge og folk i yrkesaktiv alder, 2) økonomi der årevis med overforbruk har tømt sparekontoen og gitt oss lite handlingsrom, 3) organiseringen av kommunen, med rådhuset, tjenester, ansatte, systemer, utstyr, samarbeid med nabokommuner osv, 4) kvaliteten på tjenestene, som aldri er hugget i stein, fordi vår vurdering av kvalitet avhenger av hvor vi fester blikket, 5) alle de ulike tjenesteområdene som behandles samtidig, barnehage, skole, kultur, eldreomsorg, helsetilbud osv, samt 6) utviklingen av tettstedene, hva som skal til for at lokalsamfunnet vårt fungerer på godt vis.
Er det noen som tror at en utredning på to måneder kan avklare alt dette, objektivt, uten å bli preget av de rammene og fortellingene som er der fra før? Den som tror noe sånt, trenger en realitetssjekk. De sterke reaksjonene på det jeg sa i kommunestyret, avslører svak forståelse for hvor flerfoldig det er, det vi skal få til i Hemnes.
Punktene 1-6 løfter hver sine spørsmål, rommer ulike data, kan belyses på varierte måter, og bør helst besvares av variert fagkunnskap. Dessuten rommer de ikke bare fakta og kunnskap. De er også ladet med verdier og politikk. Spesielt organiseringen av kommunen og utviklingen av gode lokalsamfunn, handler om verdivalg. Trenger vi f.eks et sentralt plassert rådhus, eller kan vi spre alt ut på våre fem tettsteder? Selvsagt kan vi diskutere dette, det krever bare at vi frigjør oss fra tvangstanken om at kommunen må ha et gitt senter.
Vi politikerne har hatt tid til å la tankene modnes, for vi startet vår prosess i 2024. Vi ble foret med informasjon, og stålsatte oss for endringene vi måtte vedta. Jeg var fast bestemt på å være positiv og konstruktiv.
Så kom forslaget til Framtidens Hemnes, i juni 2025. Det var umusikalsk, fordi det ikke anerkjente at Hemnes er en park med spredt bosetning og fem jevnbyrdige tettsteder. Korgen har rådhuset og sentral plassering. Hemnesberget er største tettsted, med småbyens struktur. Bjerka og Finneidfjord har hatt vekst i nyere tid. Bleikvasslia ligger i høyden, ei selvstendig bygd.
Det er ikke noe gitt sentrum her. Fortellingen om Hemnes handler ikke om sentralisering. Forslaget som ble lagt fram, brøt med hva kommunestyrets flertall ønsker å få til. Dette burde alle forstått, i sommer. Isteden fortsatte skipet bare rett fram, tilsynelatende på autopilot. En kjapp utredning, og bortimot uendret innstilling. Høring med mange kritiske innspill, og bortimot uendret innstilling.
Det virker nesten som om noen trodde at det politiske flertallet kom til å underkaste seg mindretallets vilje, men det er ikke sånn demokratiet fungerer. Til slutt måtte vi, flertallet i kommunestyret, sette ned foten, og snu skuta. Ja, det forsinker prosessen, men det kunne vært unngått om rådhuset hadde lyttet mer, på et tidligere tidspunkt.
Nå som vi på demokratisk vis har pekt ut en vei framover, burde alle forholde seg konstruktivt til det. Nye utredninger må formes ut fra at spredning av funksjoner og tjenester er vår melodi. Temaene vi belyser, spørsmålene vi stiller og perspektivene vi anvender, må romme en vilje til desentralisering. Først da vil utredningene få verdi, som bidrag til den veien som er blitt utpekt.
Innenfor dette er det fortsatt masse rom for uenighet og debatt, der konklusjonene ikke er gitt. Det håper jeg politikere flest velger å møte på positivt vis. De reaksjonene vi har sett de siste dagene, lover ikke godt. Usaklig uthenging av enkeltpersoner, latterliggjøring og stempling, der det har gått sport i å «ta mannen framfor ballen» og stemple meningsmotstandere som dumme.
Det er et trist skue, som framstår som et målrettet forsøk på å undergrave tilliten til kommunestyret. Jeg tillater meg å be mine medpolitikere om å ta seg sammen, og flytte fokus til alle de avklaringene, debattene og vedtakene som ligger foran oss.
Med ønske om fredelig jul og godt nyttår
Svein Hammer,
kommunestyrerepresentant for Grønt Hemnes
