Avisa Hemnes
3 minutter lesetid

Regionene krever strakstiltak: Reagerer kraftig på vedlikeholdskutt på Nordlandsbanen

Nordlandsbanen står i fare for å svekkes ytterligere. Nå slår fylkeskommuner og regionråd alarm etter signaler om store kutt i vedlikeholdsbudsjettet fra 2026.

Nordland og Trøndelag fylkeskommuner, sammen med Polarsirkelrådet, Helgelandsrådet og Salten Regionråd, uttrykker sterk bekymring etter at det ble kjent at vedlikeholdssatsingen på Nordlandsbanen foreslås redusert med over 100 millioner kroner i 2026. De deler sin frustrasjon og sine bekymringer i ei pressemelding.

Ifølge pressemeldingen skjer dette til tross for at Stortinget har signalisert økte bevilgninger til jernbanen, både i 2025 og med ytterligere én milliard kroner til sektoren i 2026. De regionale myndighetene omtaler kuttet som et «alvorlig brudd med ambisjonene om å styrke en avgjørende transportåre for både gods- og persontrafikk».

– Når man først slår fast at Nordlandsbanen er avgjørende for mobilitet, beredskap og miljø – og deretter foreslår kutt året etter – skaper det et alvorlig tillitsproblem, heter det i en felles uttalelse fra de regionale myndighetene.

Krever at Bane NOR griper muligheten

Etter jordskredet ved Nesvatnet i Levanger i august, har trafikken på Nordlandsbanen vært nærmest fraværende. Gjenåpning er tidligst planlagt sommeren 2026. Det gir ifølge regionene en unik mulighet til å fremskynde vedlikehold på strekningen nord for skredområdet – uten å påvirke togtrafikken.

Artikkelen fortsetter under annonsen

– Denne muligheten må vi gripe – ikke kutte bort, understreker de regionale myndighetene enstemmig.

De har nå sendt en tydelig anmodning til Bane NOR om å starte vedlikeholdsarbeidet umiddelbart, og krever at tiltak prioriteres mens tidsvinduet fortsatt er åpent.

– Nå må statsråden gripe inn

Hvis Bane NOR ikke tar grep raskt, mener regionene at samferdselsministeren må på banen.

– Situasjonen er for alvorlig til å bli skjøvet videre i systemet. Nå handler det om samfunnsliv, verdiskaping, beredskap og miljø – og om tilliten til at politiske signaler faktisk følges opp, understrekes det i den felles uttalelsen.