Når man prøver å løse demografiske endringer uten å ta hensyn til demografiske endringer
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Høringssvar – Fremtidens Hemnes
Forslaget om å legge ned skolene på Bjerka og Finneidfjord er etter min vurdering ikke basert på en helhetlig forståelse av de demografiske endringene Hemnes kommune står overfor.
Demografi handler nemlig ikke bare om alderssammensetning, men også om hvordan befolkningen er fordelt, hvor folk bor, hvor de jobber og hvordan de lever livene sine.
Dette virker ikke å være tilstrekkelig vurdert i forslaget fra administrasjonen.
Sysselsetting og pendling – en reell demografisk endring
Ser man på utviklingen i sysselsetting de siste 25 årene, er bildet ganske tydelig:
● I år 2000 var det 2.080 sysselsatte i Hemnes.
- 1.482 jobbet i Hemnes
- 354 pendlet til Rana
● I 2024 var det 2.043 sysselsatte i Hemnes.
- 1.157 jobbet i Hemnes
- 626 pendlet til Rana
Det betyr at et stadig større antall sysselsatte bosatt i Hemnes faktisk jobber i Rana. Pendling til Rana har blitt noe en stor og voksende andel av befolkningen gjør.
At Hemnes i økende grad fungerer som en pendlerkommune burde derfor være en helt sentral del av vurderingen av framtidig skolestruktur.
Befolkningsutvikling – et mer nyansert bilde
Totalt har Hemnes gått fra 5.004 innbyggere i 1980, til 4.689 innbyggere i 2000 og til 4.485 i 2025. Et massivt fall som ville blitt enda verre om man tok bort Ukrainske flyktninger de siste årene.
Men dette er et grovt tall som skjuler viktige lokale forskjeller.
Ser man på skolekretsnivå har Bjerka økt fra 590 i 1980, til 688 i 2000 og til 707 i 2024. I en kommune med fallende folketall er dette bemerkelsesverdig. Det viser at Bjerka er et område der folk faktisk ønsker å bo – der man nå vurderer å fjerne både skole og SFO.
I tillegg har antallet arbeidsplasser på Bjerka økt betydelig i samme periode. Bruker man proff.no som kilde, kan man telle over 150 private arbeidsplasser på nordvestsiden av jernbanen.
Dette er et høyt tall i Hemnes-sammenheng, og det underbygger at Bjerka er et område i reell vekst – både i bosetting og næring.
Hvorfor forslaget gir en vanskeligere hverdag
Forslaget om 1. – 10. i Korgen, 1. – 7. på Hemnes og 1. – 4. i Bleikvasslia innebærer at barnefamilier i Bjerka og Finneidfjord får en betydelig mer krevende hverdag.
Spesielt gjelder dette SFO.
Familier som bruker SFO og hvor de voksne pendler må da forholde seg til nye leverings- og hentemønstre som ligger i motsatt retning av pendlerretningen. Det betyr to ekstra turer – 40-45 minutter ekstra pendling – hver dag for veldig mange.
Dette ser ikke ut til å være vurdert i det hele tatt.
Manglende utredning av samfunnsøkonomiske og demografiske konsekvenser
I sak PS 26/25 Fremtidens Hemnes, punkt 5, står det:
“Samfunnsøkonomiske og demografiske endringer som følge av strukturendringer må utredes.”
Jeg kan ikke se at dette er gjort. Det er ingen vurdering av hvordan forslaget påvirker:
● pendlere (en gruppe som har økt kraftig)
● attraktiviteten til Bjerka og Finneidfjord (områder som faktisk vokser)
● fremtidige skatteinntekter
● bosettingsmønsteret i kommunen
Det er vanskelig å forstå hvordan man kan foreslå en løsning som svekker attraktiviteten for pendlere til Rana, når nettopp pendling til Rana er en av de tydeligste demografiske trendene i Hemnes, uten å i det hele tatt se nærmere på konsekvensene av løsningen.
Konsekvens: Risiko for tap av både folk og inntekter
Hvis forslaget gjennomføres, vil Bjerka og Finneidfjord bli mindre attraktive som bosted for pendlere. Det er ikke en påstand – det er en logisk følge av å flytte både skole og SFO bort fra områder som har hatt befolkningsvekst, og der mange pendler til jobb hver eneste dag.
Konsekvensen kan bli:
● færre tilflyttere
● lavere attraktivitet
● lavere skatteinntekter
● forsterket sentralisering mot Rana
Med andre ord: Deler av eller hele innsparingen kan fort bli spist opp av tapte inntekter – og det vil naturligvis ikke være bra for Hemnes kommune som helhet.
Et bedre forslag: Alternativ D
Hvis Hemnes ønsker å være en attraktiv kommune for pendlere også fremover, er Alternativ D (med 1. – 4 i Bleikvassli) en langt bedre løsning:
● Finneidfjord 1. – 7.
● Hemnes 1. – 7.
● Korgen 1. – 10.
● Barnehagen på Finneidfjord flyttes til Bjerka
● Bleikvasslia 1. – 4.
Ifølge PWC-rapporten (s 51) vil dette gi tre relativt likeverdige 1. – 7.-skoler, med 90 elever på Hemnes, 84 på Finneidfjord og 85 i Korgen, og en felles ungdomsskole med de fordelene det har.
Denne løsningen krever også endringer, men den ivaretar noe helt avgjørende:
● SFO ligger fortsatt langs pendlerretningen for de som jobber i Rana.
Det gjør hverdagen til barnefamilier mulig å kombinere med pendling – og det bidrar til å opprettholde attraktiviteten til både Bjerka og Finneidfjord.
Selv om skole på Bjerka og barnehage på Finneidfjord forsvinner i dette alternativet, er dette en betydelig bedre løsning for Hemnes som helhet enn den foreslåtte strukturen i høringsdokumentet.
Om dette alternativet ikke gir stor nok økonomisk innsparing vil også en modell med 1. – 4. på Hemnes og Finneidfjord være en bra løsning for Hemnes kommune i årene som kommer.
Oppsummering
Å forsøke å løse demografiske utfordringer ved kun å se på alderssammensetning – og samtidig ignorere tydelige trender i bosetting, pendling og næringsutvikling – er etter min vurdering ikke en god strategi for fremtidens Hemnes.
Hemnes har nå mulighet til å ta en beslutning som støtter opp under de faktiske demografiske utviklingstrekkene i kommunen. Det gjør man ikke med forslaget slik det foreligger nå. Man er mye nærmere en bærekraftig, fremoverlent løsning med Alternativ D.
Chris Erik Haugli
Kilder
Kilder for tall er SSB:
04317: Grunnkretsenes befolkning (G) 1999 – 2025
11615: Sysselsatte per 4. kvartal, etter region, statistikkvariabel og år
03321: Sysselsatte (15-74 år) per 4. kvartal. Pendlingsstrømmer, etter arbeidsstedskommune, bostedskommune, statistikkvariabel og år
Folke- og boligtelling 1980
Kilder for arbeidsplassser er proff.no
