Opp og ned

Nå har vel de fleste kommet seg så noenlunde etter søndagens fotballkamp. Ikke akkurat hverdagskost det der. Spillerne må ha fått i seg et eller annet i pausen, noe italienerne tydeligvis ikke hadde tilgang til. Virkelig en ydmykelse for hjemmepublikum må man vel si. Solide saker, så absolutt.

Likebra har det langtfra godt med våre naboer. Svenskene er selvsagt misunnelige, det er forståelig. Danskene, som mistet førsteplassen på overtid mot Skottland, har nok heller ingen grunn til å feire. Nå må de ut i ny runde, så alt håp er ikke ute. Her hjemme får gutta fra Bodø det travelt utover, får håpe de holder seg skadefrie.

Ellers kan vi jo glede oss over vinteren som har kommet. Lysere blir det med litt snø på marka, men strengt tatt behøver vi ikke så mye. Lavere belastning på brøytebudsjettet hadde gjort seg. Brøyting er ikke så enkelt. Vanskelig ofte å ikke tette igjen noen innkjørsler. Og sånn er det, for mye og for lite. Vanskelig å få det sånn passe. Vi får trøste oss med at nå snur sola snart, hvis det er det den gjør. I mellomtiden kan vi kose oss med svarte tilbud i butikkene. Tull og tøys, men så lenge varehandelen skor seg blir det sikkert veldig bra.  Vi får garantert med oss mye rart som vi egentlig ikke har bruk for.

Av og til er det ikke dumt å sette seg ned og tenke over hva vi egentlig har bruk for. Lista blir antagelig kortere enn det vi i utgangspunktet har sett for oss.

Underlige greier, hvor lett det er å la seg friste. De store kjedene vet hvordan, og det mangler langtfra gode tilbud. For kjøpmannen på hjørnet er for lengst borte.

Utkonkurrert av alle de massive tilbudene. Om noen år er det neppe mange ansatte å se i butikken, da må man vel snakke med roboter. Så kanskje det ikke blir så lett for ungdom å få seg kvelds- og helgejobb. Skal tro om det er mulig å stoppe denne utviklingen, gjerne kalt rasjonalisering. Et fint ord for nedbemanning. Poenget er selvsagt å redusere utgiftene og øke inntektene.

Det er vel en form for dette vi driver med på det politiske plan, men her går det mest på å redusere utgiftene. Dessverre er det nok ikke mange som snakker om å øke inntektene. Etter 42 år i lokalpolitikken har jeg hørt veldig mye om at det må tas grep. Disse grepene har stort sett dreid seg om å legge ned noen skoler.

Det tør enkelte ikke, sies det. Hvis man setter seg ned og leker med aktuelle tall, samt potensielle konsekvenser, er jeg ikke sikke på at den store gevinsten dukker opp. Snarere tvert imot. Tallet på utpendlere fra kommunen har økt kraftig i det siste. Skal tro hva det kommer av? Ikke vanskelig å finne ut av, egentlig. Men kanskje ikke så interessant for oss alle.

Vel, vi kommer nok i land, på en eller annen måte. Kan godt være vi ligner «Den flyvende hollender», men bedre det enn ingenting.

Så kan vi skylde på de andre. De som ikke turde ta grep.