Tidsklemma – Norges travleste konkurransegren
Dette er en lederartikkel. Den gir uttrykk for Avisa Hemnes’ holdning.
Glem langrenn og fotball. Den mest utbredte idretten i Norge heter tidsklemma, og den spilles hver dag, over hele landet. Den krever ingen medlemskontingent, men koster likevel alt du har – tid, tålmodighet og nattesøvn.
Regler? Enkelt. Du skal få ett barn på trening, ett i bursdag, og samtidig huske å hente sykkelen, ta ut av vaskemaskinen, lufte hunden, lage middag fra bunnen av og hjelpe til med leksene – helst før klokka åtte. Ekstrapoeng får du hvis du også husker hva som var til middag.
Det er ikke bare en følelse. Ifølge Statistisk sentralbyrå bruker foreldre med små barn i snitt rundt fire timer hver dag på omsorg og husarbeid, i tillegg til jobb. Det er nesten en deltidsstilling, bare i hverdagslogistikk.
For oss som står midt i det, kan hverdagen føles som en hinderløype. Vi løper fra den ene avtalen til den andre, skittentøyskurven buler, bilen er full av våte barnehageklær, tomflasker og halvferdige tegninger, og yttergangen – et naturreservat av sand og grus. Barna nekter å ta på jakke på vei ut døra, men du orker ikke ta kampen. Det viktigste er å komme seg av gårde før du til slutt må innse at du uansett kommer for sent på jobb.
Vi snakker ofte om effektivisering, men hverdagslivet lar seg sjelden effektivisere. Det skal leves, ikke organiseres. Likevel prøver vi, hver eneste dag, med apper, planleggingskalendere og påminnelser som piper fra alle kanter.
Ingen har funnet opp den perfekte balansen mellom jobb, familie og fritid. Kanskje fordi den ikke finnes. Tidsklemma speiler et samfunn som stadig skrur opp tempoet, og vi prøver desperat å henge med.
Derfor kan vi like gjerne øve oss på å gi litt mer slipp. Senke forventningene til oss selv, og være mer til stede. For midt i kaoset skjer det likevel magiske ting: En klem før døra smeller igjen. Et barn som sovner med et smil. En jakke som blir tatt på frivillig. Det er der livet er – midt mellom fotballskoene, naturreservatet i gangen og kaffen som ble kald.
Og når alt er ryddet (eller i hvert fall gjemt), kan du puste ut og vite at i morgen starter alt på nytt.
