Med tom krybbe inn i fremtiden
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
Nei da, Dag. Dette dreier seg ikke om bedriftsøkonomi, men om kommuneøkonomi og det enkle faktum at Hemnes kommune ikke kan drifte kommunen med penger de ikke har. Når Hemnes kommune har tømt sine reserver fordi de over flere år har brukt mer penger enn de har fått inn, er kommunen nødt til å sette tæring etter næring og tilpasse driften til gjeldende budsjettskranke. Kommunen kan ikke lukke øynene og late som ingenting i håp om at det går over. Det tillater ikke Kommuneloven. Det store paradokset er at elendigheta slår inn i kommunen til tross for at Hemnes kommune over mange år har hatt inntekter som er 20-50 prosent høyere enn gjennomsnittet. For eksempel hadde Hemnes kommune i 2023 utgiftskorrigerte inntekter som var 23 prosentpoeng over gjennomsnittet. Tallene finner du på Kommunal- og distriktsdepartementet sine hjemmesider.
Ja, visst dreier dette seg om effektivitet. Hemnes kommune hadde i 2023 (tallene for 2024 kommer i november) en samlet effektivitetsscore på 66 prosent sammenliknet med beste praksis. Det betyr at Hemnes kommune kunne ha produsert samme mengde kommunale tjenester med 34 prosent lavere ressursinnsats. I skolesektoren var scoren to prosentpoeng høyere, 68 prosentpoeng. Det vil si at samme mengde grunnskoletjenester kunne vært produsert med en ressursinnsats som er 32 prosentpoeng lavere, sammenliknet med beste praksis. Det får vi neppe til uten å gjøre noe med skolestrukturen.
I 2011 brukte Hemnes kommune 96,2 millioner 2024-kroner på skole. I 2022 var utgiftene tatt ned til 68,4 millioner 2024-kroner. Korrigerte brutto driftsutgifter per elev er tatt ned med 22.300 2024-kroner, og når sant skal sies er det mest sannsynlig ikke mulig å redusere kostandene noe særlig mer innenfor gjeldende skolestruktur.
Andre sektorer som det er beregnet effektivitet for er barnehage og pleie og omsorg. Her scorer Hemnes kommune 65 prosentpoeng på begge tjenestene. På de øvrige tjenesteområdene utarbeides det ikke effektivitetsberegninger, men bare såkalte produksjonsindekser. Produksjonsindeksene er laget slik at tjenesteomfanget vurderes i forhold til målgruppen. Her scorer grunnskole og primærhelsetjenester lavere enn gjennomsnittet, mens barnevern, sosialtjenester og kultur scorer høyere enn gjennomsnittet.
Hadde du satt deg inn i hvordan inntektssystemet for kommunesektoren fungerer, ville du ha oppdaget at Hemnes kommune blir kompensert for de tingene du etterlyser. Vi blir kompensert for smådriftsulemper i administrasjon, pleie og omsorg, skole, primærhelsetjenesten og spredt bosetting. I tillegg får vi et distriktstilskudd som i 2025 er på 9,4 millioner kroner. Til sammen får Hemnes kommune 17 prosent mer i utgiftsutjevning enn landsgjennomsnittet, og i 2025 utgjør det 54,4 millioner kroner. Og opp på alt dette har Hemnes kommune inntekter fra eiendomsskatt på verker og bruk på 60 til 70 millioner kroner. Det er ikke mangel på penger som er problemet, men en mangel på effektivitet i driften. Og det får vi ikke til uten å justere drifta i forhold til endring i demografi.
Du foreslår også en rammeøkning og den kommer nok i Statsbudsjettet som legges fram i dag, men vil langt fra være nok til at Hemnes kommune kan fortsette som nå.
Helt til slutt vil jeg råde deg til å bruke mer tid på å sette deg inn i finansieringssystemet for kommunesektoren og mindre tid på å skrive upresise innlegg om andres ytringer.
Kjell-Arne Odden
