Når politiske valg splitter samfunnet
Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.
I et demokratisk samfunn er det forventet at politiske beslutninger skal tjene fellesskapet. Likevel ser vi stadig eksempler på vedtak og forslag til vedtak, som vil ramme skjevt – der enkelte grupper bærer byrdene, mens andre går fri. Dette skaper ikke bare frustrasjon, men kan også skape en meget ugunstig splittelse i befolkningen.
Når politiske valg rammer kun deler av samfunnet, svekkes tilliten til myndighetene. Folk som føler seg oversett eller urettferdig behandlet, mister troen på at systemet jobber for dem. Dette kan føre til økt polarisering, der grupper vender seg mot hverandre i stedet for å søke felles løsninger. I verste fall kan det gi grobunn for populisme og ekstremisme. Nå er vi vel et godt stykke unna ekstremisme heldigvis, men polariseringen i saken om struktur i skolesektoren i Hemnes er allerede stor. Et lite bilde av polariseringen sørger jo «likes» på ulike innlegg på sosiale medier for å gi oss. Og det er jo bare den lille synlige biten, sannsynligvis toppen av isfjellet?
Dessuten undergraver det solidariteten. Når folk opplever at fellesskapet ikke inkluderer dem, svekkes viljen til å bidra. Skattevilje, samfunnsengasjement og dugnadsånd avhenger av følelsen av rettferdighet og gjensidighet. Urettferdige politiske valg kan derfor ha langt større konsekvenser enn bare de direkte effektene – de kan tære på selve limet i samfunnet.
Det er forståelig at kommunen må gjøre tøffe prioriteringer. Men når konsekvensene synes å ramme så ulikt, oppstår en følelse av urettferdighet. Innbyggere på Bjerka og Finneidfjord spør seg: Er vår del av kommunen mindre verdt? Har våre barn mindre rett til nærskole og trygg oppvekst?
Slike spørsmål skaper splittelse. De undergraver fellesskapsfølelsen og svekker tilliten til politiske prosesser. Når noen opplever å bli ofret for andres gevinst, blir det vanskelig å stå samlet om framtiden. Det er ikke bare en lokal utfordring – det er en demokratisk varsellampe.
Politikere har et ansvar for å se helheten. Å ta valg som gagner noen på bekostning av andre, uten å anerkjenne eller kompensere for konsekvensene, er ikke bare dårlig politikk – det er en oppskrift på splittelse. Et sterkt samfunn bygges på inkludering, rettferdighet og felles ansvar. Det bør være ledestjernen for alle politiske beslutninger.
Det er mulig økonomiske betingelser i Hemnes gjør at tjenester må fjernes eller flyttes. For «Hvermannsen» er det nok ikke gitt at vi skal kunne ha nok god innsikt i helheten til at vi skal kunne finne alle løsninger. Jeg har heller ikke noe fasit, men bare en forventning om at uansett hva som blir resultatet, så har beslutningstakerne dette med seg som en del av bildet.
Mvh
Torstein Evensen
