Vår arts krig mot naturen

Nylig kunne vi lese hvordan nordmenn bygger ned mest natur per innbygger i Europa. Noen kaller det utvikling. Jeg kaller det destruksjon.

Det bygges ned 600 fotballbaner med natur i Europa per dag. Da er ikke flatehogst av våre siste naturskoger tatt med, så det kan plusses på. Til sammen bygger Europa ned nesten 50 kvadratmeter natur og matjord i sekundet, ifølge NRK sitt anslag. Det er mye natur.

Vi destruerer planeten vi lever på. Vår art er som ustoppelige krigere. Alltid ute etter mer å bygge ned. Bit for bit. Uansett hvor man ferdes (nesten, med mindre man kanskje er dypt inn i en nasjonalpark) sees eller høres en eller annen form for menneskelige inngrep.

Og mens årene går mister vi gradvis kunnskapen over naturens tilstand, vi rammes av endringsblindhet, rammene våre for hvordan naturen faktisk er, endrer seg fra generasjon til generasjon. Der min onkel så edelløvskog og myr, ser jeg nå en sitkagranplantasje og dyrket mark. Der jeg en gang så en løvskog og en rumpetrollbekk, ser min sønn et kjøpesenter. Og sånn er det over alt, vi blir blendet for alle endringene. De skjer fort, og stadig vekk hele tiden. En hytte der, et kjøpesenter der, en motorvei der, et hotell der. Bit for bit. Asfalt og betong.

En av grunnene til at vi bygger ned bit for bit, er kommunene som til stadighet gir tillatelse til nedbygging av vår felles natur. Forrige uke stoppet Statsforvalteren Viken Park, et storslagent næringsprosjekt som skulle bygge ned enorme naturarelaer. Fredrikstad kommune hadde vedtatt på ugyldig grunnlag og Statsforvalteren stoppet kommunestyrets vedtak. Vi må bort fra at kommunene har så stor makt.

Vi destruerer vårt eneste hjem, ødelegger for artene vi deler kloden med og ikke minst; vi lever kun her og nå, uten den minste omtanke for våre etterkommere. «Skal ha, skal ha»; det er ikke måkene som skriker det. Det er vi. Homo sapiens. Arten som destruerer.

Denne måneden gikk en stor heltinne ut av tiden. En dronning av vår art. Vi burde alle lytte og leve etter Jane Goodalls ord; «What you do makes a difference, and you have to decide what kind of difference you want to make».