Avisa Hemnes
3 minutter lesetid

Fremtiden er ikke hva den engang var


Dette er et leserinnlegg. Innholdet står for skribentens regning.


Det har Hemnes kommune smertelig fått erfare, og omstillingsutfordringene står i kø. Diskusjonen om fremtidens Hemnes går på mange plattformer og er preget av mye følelser, naturlig nok og sterke innslag av uvitenhet. Fraværet av fakta er påtrengende til tross for at et solid faktagrunnlag er lagt frem.

Økonomien i Hemnes kommune er ifølge Kommunenes sentralforbund (KS), solid plassert i rød sone til tross for at kommunen over mange år har hatt inntekter mange andre kommuner bare kan drømme om. For eksempel hadde Hemnes kommune i 2023 utgiftskorrigerte inntekter 23 prosent over landsgjennomsnittet, men produksjonen av kommunale tjenester var bare 5 prosent over. Her aner vi et betydelig effektivitetsproblem. I stedet for å løse problemene med ineffektiv drift, er mer penger blitt pøst inn i drifta. Data fra 2009 og fram til 2024 viser at brutto driftsutgifter per innbygger i gjennomsnitt har økt med 400 kroner mer per innbygger enn brutto driftsinntekter per innbygger. I 2024 hadde Hemnes kommune et netto driftsresultat på -2,4 prosent av netto driftsinntekter. Hittil har ubalansen i økonomien blitt dekt opp ved bruk av fondsmidler, men når alle reserver er tømt må drastiske tiltak gjennomføres for å unngå å havne på Robeklista.

Årsaken til at kommunen har havnet i denne ulykksalige situasjon, er fravær av beslutninger som korrigerer tjenestetilbudet i forhold til endringer i demografi. Spesielt tenker jeg på nedgangen i antall elever uten at noe er gjort med skolestrukturen.

Artikkelen fortsetter under annonsen

I utgangspunktet er jeg sterk tilhenger av at kommunale tjenester så langt det er mulig, tilbys der folk bor. Men det er en grense for hvor lavt elevtallet kan synke uten at det gjøres tilpassinger i skolestrukturen. Små skoler utløser et større antall årstimer per elev enn store skoler. I Hemnes kommune har den minste skolen 125 prosent høgere antall årstimer per elev til ordinær undervisning enn den største skolen. Det samme gjelder kostnader per elev. Dette er smådriftsulemper som kommunen delvis blir kompensert for gjennom inntektssystemet, men også her er det en grense.

I 2008 hadde Hemnes kommune 618 elever fordelt på fem skoler. I 2024 var elevtallet sunket til 468, og er fortsatt fordelt på fem skoler. Nedgangen er på 150 elever eller sju til åtte klasser uten at skolestrukturen er rørt. Dersom alle 468 elever ble samlet i en skole med samme kostnadsnivå per elev som den største skolen, viser modellberegninger en reduksjon i kommunale utgiftene på16,1 millioner kroner bare på stordriftsfordeler i undervisningen. Mest sannsynlig er gevinsten enda større. I tillegg kommer gevinsten med færre skolebygg, endret SFO-tilbud etc. som også påvirker kostnadene. Skal Hemnes kommune komme tilbake til framtiden, må politikerne ta i så det monner og lande på en skole for hele Hemnes kommune.

Kjell-Arne Odden