Fergeforbindelse og kommunikasjon: Hemnes var pensjonistdrømmen – Valgte jeg feil?

Etter 25 år på Vega flyttet jeg til Hemnesberget. Årsaken ligger i at jeg som innfødt Ranværing alltid har hatt en forkjærlighet for båtlivet på fjorden og kysten her.

 

Fra jeg var 10 år til jeg ble 19, reiste jeg hver helg og i feriene ut og inn Ranfjorden, strekningen Mo – Nesna og øyene utenfor. Oftest med mellomlanding på Hemnesberget. Min far hadde en 20 fot klinkebygget krysser, først med en Penta 7-10, senere Sabb 8hk. Turen tok i gjennomsnitt 5 timer, så det var tid til å nyte omgivelsene.

 

Etter at vi hadde lastet båten med sei tatt ved ytre Ranskjæret, og feiret fangsten sammen med min fars onkler på Nesna, sto jeg til rors inn fjorden, mens min far sov ut rusen i lugaren. Jeg var som en konge.

 

Passering av Sandnes mens sola sto opp over en speilblank fjord, satte spor i minnet. Samtidig var mellomlanding på Hemnesberget et stort lyspunkt, med et levende båtliv og trivelig miljø.

 

Flyttingen til Hemnesberget skulle være en pensjonistdrøm. Men det viser seg nå å være et utdøende tettsted, med nedlagte butikker, kafeer og bakeriet med alle gode smaksopplevelsene.

 

Årsaken er at stedet er enden på en «blindtarm» etter at ferga med forbindelse til Kystriksvegen ble nedlagt – livsnerven som ga impulshandel og liv, samt markedsføring av stedet og nærmiljøet.

 

I stedet for nedleggelse skulle det ha blitt utvidet med ferge til Utskarpen, som forbindelse til avlasting av Sjonfjellet og Bustneslia når kjøreforholdene blir vanskelige på vinterdager. Og så kunne man glemme milliardprosjektet med tunnell fra Eidbukta til Sletten (hvis fjellet er fast nok).

 

Kommunikasjoner er grunnlag for etableringer og drift.

Kunne vi fått en ny vekstperiode?

 

Jeg hadde valget mellom Hemnes og Nesna – kanskje valgte jeg feil?